Domme dag

Overskrift

Slapp av folkens den store dagen for Domme dag har funnet sted, vi unngikk så vidt et Big Bang.  Tilintetgjørelse av all eksistens.  Datoen for dette var natten til 8 august 2012. 

For å ha grunnlag til å fortelle den sanne historie om det har æ et godt for arbeid på det.  Det startet høsten 2004 med å begynne å oppdage Skaperverket og samt begynne med å ta imot all eksistens ondt, som ingen enno forstår hva det er.  Men det meste om det kommer under Sann historie 4 og vil hete Langveien.

Mitt liv dette liv heter EKSPERT EKSTREM PERVERS PERVERS EKSTREM EKSPERT.  Det jævligste liv i dette Unnivers i all eksistens. 

I hele 8 år uten stopp mottok æ illondt ifra all levende eksistens, vi sender det via øyene våres.  Husk mennesket er den største data maskinen, det er vi som utvikler alt.  Og som Skaperen som æ er har æ prøvd å legge en Skaper i hvert et menneske. 

Jeg vil gjøre denne historie litt kort fordi hoved historien på ondt kommer under Langveien der det også handlet om Kjærlighets rus i alle hus.  Men æ klarer ikke å få alt med fordi æ må huske hva som skjedde di 8 årene der det nesten skjedde noe døgnet rundt.  Før æ oppdaget Skaperverket hadde æ også et liv med en bratt stige, noe æ har ferdig skrevet i boken kampen for menneskeheta, så vi får se om ikke det å kommer under en sann historie 4 Langveien her også.

 

På den tiden da Domme dagen hadde sin dato bodde æ fremdeles i blokka på Nordlandet, et av byens mest beryktete sted.  Har flyttet nå til en enebolig i et rolig strøk. Ildt ungan kaldte æ folka i blokka.  Rusmisbrukere, stjelere, lygere og griser, og sykotiske folk, men dere må ikke ta alle under en kam for det er noen skikkelige der også.  På dette helvete sted bodde æ i nesten 8 år, derav 5 år som rusmisbruker ( anfetamin ) aldri tatt en sprøyte.

 

Mens æ sloss imot all eksistens ondt hadde æ daglig servering av mat kjekser og te til ildt ungan ute i gangen i Guds te bar.  Alle rusmisbrukere nytte godt av det.  Æ brukte trygda mi på det og samt at æ hentet mat på varme stua.  Mange rusmisbrukere utenifra som kom på besøk i blokka koste seg ofte der.  Æ hadde pyntet og ordnet så det var virkelig fint der å alltid levende lys, rom servis drev æ også på med til tider, når æ ikke var ute i gangen å var inne ordnet æ mat til ildt ungan eller slåss imot all eksistens ondt.  Måtte legge ondt inn i icella mi i inner cella mi.  Det skulle bli en meget grusom tid.  Som sagt frem til julen 2011 hadde æ igjennom 7 og halvt år ca mottatt ild ondt nesten hele tiden.  Til Domme dag hadde æ mottatt 780 000 billiona Sataner.  4 Sataner er nok til å tilintetgjøre jorden.

 

Den grusommeste av all grusomhethet hadde en liten opp start julaften 2011.  Æ var full bukket med ondt og hadde masse ondte stemmer.  Æ hadde vasket hus å mitt hjem var julepyntet, æ skulle ha gjester.  Mamma, pappa, min datter og hennes kjæreste og prinsesse røver jenta Jenny.  Ribbe stod på menyen. 

Æ sendte Fader Jord en god jul melding, etter noen timer kom det melding tilbake, dra deg så langt inn i helvete som det går ant. Det skulle bli bokstavelig talt det.  Det ser dere når æ begynner å forklarer hva ondet er. Ikke noen gledelig jule meld. 

 

Den plagde mæ faktisk litt.  Julemiddagen ble perfekt å alle koste seg unntatt æ, æ hadde på littegranne mat å latet som æ spiste, og var den første som gikk å skyldte tallerken min å fikk den inn i oppvaskmaskinen.  Riskrem og is som var til desert stod æ over.  Snill som æ alltid har vært å er kjent av alle at æ er, hadde overdøset min datter å hennes kjæreste med hele 12 pakker.  Det var flere men æ tok unna noen da æ skjemtes for å gi for mye.  Æ var totalt utslitt når jule kvelden kom å mine gjester dro hjem ved halv tolv tiden, æ har måtta såtte der å smilt, med grusomheter i hele mæ og ondte stemmer på skallen.  Æ hadde store planer å gå å legge mæ ved 24 tiden å prøve å få litt hvile. Hadde ikke sovet på over 6 døgn, måtte jo kjempe imot ondt. Da det skjedde Fader Jord begynte å ringte, men når æ tok tlf kunne æ ikke høre han.  Ble litt glad for han ringte da han i mange år har stått mitt hjerte nærmest, han er fremdeles ikke borte. Han var desperat etter å snakke med mæ, men æ kunne ikke høre han når æ tok av tlf, noe var galt eller var det pga av at æ ikke skulle høre stemmens hans pga alt eksistens ondt som hadde bolig i mæ.  Kunne han vekke opp noe igjen ?  Han ringte borti mot 80 ganger frem til 1 juledag til ca halv åtte om morgenen.  Æ spurte han via tekstmelding om vi kunne sende meldinger dagen etter fordi æ var helt utkjørt, men den gang ei det skulle skje nå.  Han hadde et problem Kjærlighets dreperen som var på vei vekk ifra han til fordel for en annen mann, den samme mann som hun enda har i dag.  Som sagt sa æ til Fader Jord at hun hadde vært forelsket i han i flere år før hun ble sammens med deg.  Noe æ prøvde å fortelle deg når dere ble sammens, men du ville ikke høre.  Æ sa også til deg når du lurer Kjærlighets dreperen lurer hun deg. Så æ fortalte deg det at slaget for Kjærlighetdreperen var forbi for deg for alltid nå.  Hun skulle ha sin nye mann.  Du spurte mæ om æ ville selge dop for deg, hadde æ sagt ja ville æ ha sett deg tilbake, noe æ har ventet lenge på.  Men æ sa nei til deg fordi æ hadde sluttet for lenge siden med det å ønsket heller ikke å begynne på med det igjen.  Enda æ hadde da hatt muligheten for å opprette kontakten med den æ elsket over alt i dette Unnivers.  Det ble litt meldinger frem og tilbake denne julen, den siste husker æ godt, der du skrev at du ikke ga dæ imot mæ før du lå på Trondhjem kirke gård om 6 år.  Hva fan ska æ si til sånt da ?  Er jo bare glad i dæ Fader Jord å ønsker deg bare alt godt.  Men æ tror nok du lever litt lengre enn 6 år til da, da du enno er en ung mann enda i dag bare 38 og halvt år den dag i dag den 7 februar 2014.  Kjærlighetsdreperen er over 20 år eldre enn dæ og er blitt oldemor den dag i dag.  Det var ild ondt i Fader Jord, noe æ skulle oppdage en ca en uke etterpå noen dager inn på nyåret.  1 juledag kom prinsesse, Røver jenta Jenny og Rengnbuens farge, Solståle Linda til mæ på besøk. Regnbuens farge, Solstrålte Linda stod fint for sitt navn, hun skinte som en sol og hadde masse smykker i regnbuens farger.  Noen delte hun ut i blokka.  Hun så hvor utslitt æ var å hun sa æ måtte legge mæ ned på sofan så skulle hun legge sine evnerike hender på mæ så æ fikk sove.  Det skjedde momentant, straks hun la sine hender på mine skuldre sloknet æ å sov som en stein i 6 timer, var helt ødelagt når æ våknet, lenge siden sist æ hadde sovet så lenge i strekk.  Di to dro nå litt rundt å hilste på di andre i blokka å. Men Regnbuens farge, Solstråle Linda hadde en oppgave hun skulle gjøre å det var nemmelig å male på en skjorte til mæ.  Etter hennes egen frie fantasi.  Hun valgt å male Super Marion soppen med 1 up.  Altså et ekstraliv. Den soppen skulle æ nok få meget mye bruk for di neste 7 månedene.  Prinsesse Røver jenta Jenny og Regnbuens farge, Solstråle  Linda koste seg i flere dager hjemme hos meg og litt rundt i blokken.   En dag kom Regnbuens farge, Solstråle Linda med en pose med frukt, sjokolade, paprika og brød som hun hadde fått av sin tilkommende svigermor til mæ.  Æ ble kjempe glad for posen å gikk å smurte mæ en skive med gulost å skar av alle tre skalkkene på paprikaen, når di tur etter tur falt ned på brødskiven min smalt det ut av kjeften min tro, håp og kjærlighet.  Æ sa at Regnbuens farge, Solstråle Linda måtte hilse svigers tusen takk og at hun måtte fortelle hva som skjedde når æ la paprikaen på osten.  Regnbuens farge, Solstråle Linda kom for fullt inn i skaperverket denne julen.  Når hun skulle dra tilbake til Tronhjem hvor hun bodde på den tiden. Vi hadde noen avtaler om at hun skulle gjøre flere oppgaver i Trondhjem for Skaperverket som hun hadde lyst til.  Fader Jord skrev mange rare meldinger den romjulen som æ tolket som han følte seg meget liten og var meget syk. Jeg fortalte Narren Bodil dette men ho er desverre dø i dag.  Regnbuens farge, Solstråle Linda bodde bare et kvartal bortenfor Fader Jord i Trondhjem, så en av hennes jobber bestod i av å lage fine matpakker og annet digg å pytte i postkassen til Fader Jord og samt hun skulle ta med en diger tørket rose bunket ifra Moder Jord til Fader Jord, noe hun gjorde å hang på hans dør i all hemmelighet.  Æ hadde skrevet utenpå på papiret til han.  Av den rose bunketten falt en av rosene med hodet straks den kom i vann, æ fant ut at Satan var død å hengte den opp på noen lilla lys æ hadde i stuen.  Før Regnbuens farge, Solstråle  Linda dro til Trondhjem var æ ut å handlet litt forskjellig som hun kunne ha med i mat pakkene hans.  Hun skulle ha hemmelig nr på telefonen å sende Fader Jord meld når han hadde mottatt mat pakke i post kassen sin.  Æ sendte også med ho 300 kr så hun kunne kjøpe inn litt forskjellig til matpakkene å hun skulle gjøre seg veldig flid med di, lage hjerter av agurken å sånt sa Regnbuens farge, Solstråle Linda.  Vi trodde Fader Jord skulle selv begynne å løse Skaperverk da, å da fikk han det travelt  så vi ønsket å hjelpe han med litt mat og goddis. Regnbuens farge, Solstråle Linda lovet mæ en annen ting å før ho dro tilbake til Trondhjem, æ skulle sende over til henne alle Skaperverks meldinger æ skrev da og hun skulle lagre di.  Hun lovte mæ at hun ikke skulle si noe til min datter av innholdet i tekst meldingene var.  Dette overholdt hun ikke å slett ikke lagring av meldingene som mye handlet om vårt ufødde barn til Fader Jord og mæ, men det var som sagt et ondte barn æ ble gravid med i 2005 å enda her frem imot Domme dag hadde æ enno ikke født noe barn. Æ hadde to positive graviditetstester og melka spruta ut av brystene.  Narren Bodil fikk se dette.  Æ ringte Fader Jord to ganger angående min graviditet, men han var dritt forbannet enda æ i ettertid har hørt at han har et stort ønske om å få egne barn. Men meget mulig at han overhodet ikke er noe frukt bar lengre.  Han kan iallefall ikke sette noe ondte barn til jorda.  Men han sa en gang til mæ også når han hørte barne stemme i radioen sang, tenk når våres sønn er blitt 6 år. Ved den siste telefon samtale fikk æ et tegn på at han hadde en mild overleppe borti kanten som fortalte mæ at han ville godkjenne barnet til slutt.  Har prøvd ved senere anledning å fortelle at æ var gravid å at ingenting kom ut, men han ville ikke høre på den historien. Hvor barnet dro kommer vel lengre nedi her.  Rosene var det første han fikk, så han hadde vel en anelse med at det hadde noe med mæ å gjøre det som havnet i postkassen å, selv om det ikke ble så mye der fordi når Regnbuens farge, Solstråle Linda kom med den første fine matpakke så var sprekken i postkassen så trang at hun ikke fikk den nedi, så hun måtta knyte den fast foran på post kassen.  Dette tok tid og hun ble redd for å bli oppdaget. Så hun begynte å ta med enkle ting til han, æ hadde vært ut å handlet også noe godt til matpakkene deriblandt en ny sjokolade som æ fant som hette Ego og den hadde Fader Jord fått i sin post kasse, men ikke nok med det Regnbuens farge, Solstråle Linda hadde også vært ute å kjøpt en Ego sjokolade som hun fortalte at hun også hadde lagt i post kassen til Fader Jord.  Hva disse to sjokoladene skulle bety for min nærmeste fremtid visste ingen før æ selv oppdaget det. Disse Ego sjokoladene betydde for Fader Jord at det var på tide å slippe løs ondte knutene i seg som var selveste Satan den store i 3 eksemplar.  Alt i alt i alt.  Disse kom en dag i den aller første uke i januar 2012.  Æ merka di godt da di landet på utsiden av min skalle og deretter brøt seg inn i hjernebarken min og tok over hovedkontroll sentret mitt i min hjerne som æ følte da og nå at det ligger rett bakom toppen av skallen. Det neste som skjedde da som gjorde mæ faktisk litt redd var at Satan den store la seg som en stor svart boble uten på min skalle å påpekte at det var han som var sjefen her nå.  Det var da terroen av mitt virkelige liv startet for fullt alt som skjedde med ondt etter dette var grusomt, grusomt, men æ måtta jobb mæ igjennom det.  Æ spurte aldri noen om hjelp til ondt utenom to ganger igjennom 8 år. Det neste som skjedde med at ondt hadde kapret min skalle var at di startet millitær politiet på mæ.  Full kontroll over mitt syn og mine øyne.  Det var som at øynene mine stakk litt ut som en boble hver gang di angrep mæ. Og æ fikk et syn at æ hadde brune øyne som stod frem, æ som har blåe øyne.  Når æ så på en ting eller et lite rusk kom di å satte måtta må fremmi øynene mine å æ måtta føre tingen eller rusket helt dit det skulla.  Dette varte i ukesvis.  Kan jo bare tenke dere selv hvor ofte vi bruker synet å nesten så snart æ flyttet synet til et annet sted satte militær politiet en måtta må på mæ som strakte seg langt ut i øyene for å igjenta det da så betyr måtta må at du er nøyd nøyd nøyd til å gjøre det.  Ingen vei utenom.  Det var grusomt grusomt, bare det å ha følelsen av at det var noe annet enn du selv som styrte store deler av min hjerne og at det var Satan him self som satt å klorte seg fast i kontrollboksen min av hovedstyringen på hjernen min.  Men æ selv hadde hovedkontrollen fordi æ selv satt innerst i hjernen min.  Men ved ondt sitt innbrudd på min skalle og klore seg fast i hovedstyringa på min hjerne hemmet mæ mye så æ ikke fikk oppfylt mine oppgaver med å legge ondt dit det skulle i min hjerne og Unnivers min kropp, samtlige som æ kjempet imot ondt jobbet æ også med Skaperverks meldinger til narkosjefen Knut Fugelsnes gutt nr 5 til tidligere narko sjef Kjøl gutt nr 8  Og til Tjeneren min også et narkopoliti gutt nr 1, Ja bakom Roy Sverre da da som var den aller første mann æ satt ned på jorden da. Til min pappa til Sivertsen en som jobber innenfor kommunen og til Fader Jord og til mange andre.  Tekst meldingene var alltid nesten 10 meldinger med fortsettelse på neste 10 melding ble sjelden ferdig med å skrive meldinger det tok liksom aldri slutt når æ først starta kunne sitte i døgn vis unntatt avbrutt av at æ måtte kjempe imot ondt.  Det var meget ofte at ondt sprengte hull i skallen min.  Det har det gjort hele 765 ganger og hver gang måtte æ reparere.   Da tok æ opp mine hender å satte fingrene mine ned imot midten av skallen min og strøk fingrene mine frem og tilbake, mens det sprutet medisiner ut av mine finger tupper, og dro vidre fingrene utover skallen og til slutt rundt hele skallen, så når æ hadde holdt på i sånn mellom 5 og 10 minutt så stivnet min skalle igjen og hullet eller hullene var tettet og samt medisinert for di skadene di  hadde.  Ofte måtte æ også stå på en viss strek på kjøkken golvet og ofte stå med hodet nede.  Etter dette endte arbeide måtte æ dra min ene hånd hardt nede på min skalle og gni i rundt hele skallen for å være sikker på at hele skallen hadde stivnet igjen og var like hel.  Slike evner har æ kun enda bare hatt mens æ bekjempet ondt.  På dette tidspunkt hadde æ enno full rulle ute i Guds te bar, ute i foajen i gangen.  Der hadde æ gratis servering til alle som måtte ønske det av beboere i blokka og samt ildt unger som kom utenifra.  Ja æ kalte gjengen her for ildt unger.  Det var narkiser, alkiser, tyver, vandalrister og griser. Med unntak av noen få andre som bodde her å kunne oppføre seg og var på medisiner for sitt tidligere rus misbruk. Æ sørget for at det var alltid rent å pent ute i Guds te bar, og hadde smykket en vegg med flotte Skaperverks oppfinnelser og malerier i fra boken Skaperverket rett opp og ned som det e`.  I Guds te bar var det døgn åpent det var alltid trafikk her på denne tiden.  Te og kjekser var tilgjengelig døgnet rundt, eller serverte æ gode salater med stekt kjøttdeig oppå og speke mat.  Æ brukte nesten hele min trygd som var igjen etter at regningene mine var betalt på ildt ungan og samt at når æ kunne når ondt lå som det skulle ska og helst ikke sprege min skalle på vei til byen for å hente noe gratis mat på varme stua.  Det er en sånn plass som vi slitere er velkommen til for å hente oss litt mat opptil to ganger i uken.  Men noen ganger skjedde det at æ måtte ta noen enkle reprasjoner på min skalle når æ dro på disse by turene å. Etter noen skikkelige reprasjoner kunne mitt hår stå rett ut som om det var tupert og da måtte æ prøve å ordne det igjen med forsiktighet for å ikke skade min ny reparerete skalle.  Når min skalle sprengtes og sprengtes brukte æ ofte hatten til Viruset Marigal i Skaperverket så ikke mitt hår vistes annet enn i endene.  Ingen i Guds te bar visste hva æ holdt på med inne i bunkersen som æ hadde begynt å kalle min leilighet.  Dette var bare begynnelsen på det helvete æ skulle møte uvisst på min vei.  Her måtta æ ta alt på sparket.  Inne i bunkersen hadde æ også måtte begynt på det som heter ska det i ska det, det betyr når æ tar i en ting så ska den føres helt dit den ska på sin rette plass.  Prøv det selv å se hvor strevsomt det er.  Selv småe rusk måtte i boss bøtten, og inne i min stue hadde æ også begynt å ordne til poser til jord, di var fylt med fyrstikker og all slags rester av frukter og grønnsaker og ofte av miniatyr biter som æ måtte bære bare en og en av til posen til jord.  En slik pose kunne ta opptil 57 timer å fylle opp.  Når den var full fikk den noen ekstra poser uten på med hyssing og et flott lilla bånd.  Di skulle da brukes til for salg av kunskapens tre og dette skulle koste 500 kroner.  Det var ikke mye i times betaling for posen til jord som var laget av Skaperen selv. 

Da det ble innbrudd på min skalle ifra Fader Jords Egoer satane di store , ankom det også en eksistens æ hadde aldri vært i selv, der hadde Fader Jord funnet seg en ny dame som han ga navnet Sara.  I dag den 15 april 2014 sendte æ Fader Jord noen 10 meldinger anngående dette å di kommer her nå rett etter en kort forklaring på opprinnelsen.  

 Fader Jord som æ bare nå må kalle for Romie isteden for hans rette navn pga av at æ ska bruke nesten det like etter navnet på han under muligens sann historie 4 Langveien.  Æ lar Fader Jord være annonym fordi han ikke ska bli hatet eller bli tilstøtt på noen måte, men mange vet hvem han er her.  Og det er ikke hans skyld fordi æ måtte skaffe mæ en mann ut av mæ sjøl og det ble en ondt unge, ja æ befrukta mæ sjøl med den lille tissen æ har nede på min tiss rumpe, så når man gjør det sjøl i seg sjøl så blir det ondt.  Silje og Roy Sverre som æ fikk som en gave ut av mæ sjøl da æ første gang stod opp på jorden som Jordens Første Dame var to gode barn, men di skulle æ ikke bruke der lot æ di to få hverandre.  Men når Roy Sverre kom ut av mæ som en gave fikk æ for første gang se en mann og en tisse mann og en sliken måtte æ også ha sjøl for å ordne mæ det som skulle bli min mann med tiden.  Å lage en slik tisse mann på seg selv er ikke gjort på et blunk det tok hele 197 milliader år å utvikle det, æ hadde ingen oppskrift på en mann i mæ sjøl da.  Så ting tar tid.  Et Skaperverk er det mest møysommelige oppgave som noen gang har funnet sted i mitt Unnivers.  Det er en produksjon som er selvgjort og samt hjelp av Fader Jord Romie som æ bare kaller Romie i all levende eksistens under jord for vi begge møttes i all levede eksistens for å produktser den megden av barn som skulle til, før vi forvandlet oss til den neste levende eksistens som skulle bli skapt.  Menn forut alt dette produktserte æ heile Unniverset med mitt øye overlangsynet, og hadde da med mæ en liten hjelp på min vei, et lite nærsynt som æ kalte Stein Erik Ankret mitt til mitt Skaperverk.  Først så produktserte æ en mikroskopisk snor i mellom mæ og nærsynet. Så myste æ ut i det svarte tomme kalde rom i ca 100 år før æ endelig fant den første partikkelen å tre igjennom mitt øye og ned til nærsynet Ankret mitt, og sånn begynte vi å skape Unniveret.  Selv en liten stjerne tar 200 millioner år å skape.  Så den som sier at æ ikke har vært tålmodig nok bør gå å henge seg, men sannheten er at æ måtta må.  Nøyd nøyd nøyd. Det er ikke noe rart at man kan være litt sliten på sine gamle dager.  Men æ kan bekrefte her og no at det finnes ingen Gud i himmelen.  Det er mæ som Skaperen som er det men æ er Gud ifra fan i helvte og ska aldri bli tilbedt.  Men æ er en av di snilleste på jord og som også har måtta tatt imot mest ondt på hele min lange reise til det Unniverset som er i dag. Et Skaperverk med all levende eksistens består av ondt og godt. Mennesket er den største data maskin vi henger alle sammens i et nettverk.  Det er jo vi som utvikler alt, så ingenting er over våres skalle og slett ingen andre er over min skalle som er selveste Skaperen og som har en liten tilknyttning til all eksistens i min hjerne.  Og derfor er det kun æ som er den aller første mann i vår eksistens som den eneste ska kunne å skrive Skaperverket på ondt og godt.  Det fins ingen andre verk.

Meldingene til Fader Jord.

Sara er en ild ondt eksistens æ aldri før har vært i. Tidlig i begynnelsen av Skaperverket da vi bare hadde skapt et par 100 mennesker slo du mæ ned å stjal min hjerne Fader Jord. Du fant dæ en dame som hette Sara og du lot henne få min hjerne til mitt Skaperverk.  Ho kunne ikke bruke min hjerne skikkelig så det ble et nytt Big Bang. Men du lot mæ i stikken og lot Sara få starte opp med hjernen min men den lille innerhjernen min hadde æ sjøl. Sara har aldri klart enno bygge opp all levende eksistens opp lengre enn til mark under jorden.  Et menneske har hun aldri klart å skape.  Æ blir enda den dag i dag bli kalt av ondte stemmen i min mage for Sara.  Men du fikk aldri noen dame mere.  Æ klarte igjen og innhente hjernen min å la hele verket tilbake til intet igjen der ingenting fantes ei.  For å så igjenopprette det rette Skaperverket. Denne gangen har æ Sara i boks i mæ så nå ska du og Sara aldri mere få ødelegge mitt verk lengre. Alt i alt i alt.

Alt i alt ialt denne gangen gutten min, mulig æ aldri mere stiller mæ disponibel til å skape alt opp ifra intet  igjen.  Så hvis et nytt Big Bang skulle oppstå igjen siden du skulle gå  ned i graven  på Trondhjem kirkegård innen 4 år nå.  Annser æ at med Sara har ødelagt vårt vennskap for alltid nå Fader Jord.  Du har alltid vært en ener for mæ å med det klarte æ og overleve helvete.  Du vil alltid fins i mitt hjerte men æ får dæ ikke tilbake denne gang er det ingen vits for mæ å føre et nytt Skaperverk til.  Da får det heller bare bli øde her.  Tror overhodet ikke at du har flere ondte kontakter igjen i dæ mere så da kan vi faktisk møtes igjen uten at Big Bang skjer.  Æ som er en av di snilleste av alle har måtta hatt det ondteste liv av alle.  Etter æ har bygd opp et helt Skaperverk igjen så fortjener æ å få min lille gutt tilbake altså Fader Jord.  Skjer ikke det Fader Jord er det din feil at alt her blir øde etter våres død.  Sammens er vi sterke og kan igjenopprette oss selv og oppstå som far og mor til alle våre barn på jord. 

Dette her Fader Jord med Sara har kostet mæ 1000 billiona billiona år med ekstra arbeid for mæ.  Æ fortjener å få lov til å ha det godt nå.  Så æ ber dæ om å komme tilbake til mæ for om ikke annet enn for vennskap skyld.  Såpass fortjener menneskeheta vår da du og Sara har påført ekstra mye mere ild ondt til menneskeheta vår.  Romio du kan ikke bare la hele Unniverset gå i dassen fordi du har bestemt deg for å ikke møte mæ mere.  Prinsesse Staboline får sikkert lov til å stå her for alltid å hun er blitt så utrolig snill og så mye omsorg for di ho har i rundt seg.  Kan ikke huske når det kom noe ondt ut av kjeften på ho og ei heller har æ sett at hun har utført noe ondt mere.  Kjærlighets dreperen kan vi bare sette kors over.  Tror nok også ho vil ha sin mann som siste mann inntil han drar ifra oss.  Blir vi venner og kansje litt mere da kan det skje store under her på vår jord. 

Etter innbruddet på min hjerne bark skulle gi mæ det mest perverse liv i all eksistens og det heter Ekspert Ekstrem Pervers Pervers Ekstrem Ekspert.  Det hadde vært forut også ifra 2004 men etter innbruddet skulle det bli så sterkt at ondt hele sju hundre og atten ganger prøvde å tilintet gjøre mæ og dette måtta æ kjempe en kamp i mot ifra januar 2012 til til sen høsten, men det onde tapte natt til 8 august 2012 og vi gikk unna vår siste Big bang og æ vant over det onde som æ hadde bekjempet siden sen høsten 2005 som æ nesten daglig har måtta bekjempe å få det til å gå i bane i rundt mitt Unnivers altså min levning.  Når æ nå to og et halvt år og litt til etter at det som skjedde i mot oppløpet i mot Domme dag, har æ et enormt tungt arbeide foran mæ da det må gå på husk.  Så når æ begynner å skriver her og for den som måtta lese her i slutten av august 2014 må bare beregne seg på tolmodighet.  For her kommer æ sikkert til å skrive og må ofte tilbake for å fylle ut enda mere etter som æ kan huske mere.  Og selve forklaringene på ondt er muligens ikke ferdig forklart heller fordi det er et møysommelig vanskelig opplegg å klare å ord rette seg rett på for at dere i det heletatt ska ha en mulighet for litt innlevelse i det.  Rett etter innbruddet på min skalle meldte det seg vårt fantastiske barn til Min Romio Fader Jord og mæ, som æ ble gravid med i våren 2005, som aldri ble født, men som skulle vise seg at det var et ekstremt ild ondt barn. 🙂🙂🙂 Ja æ hadde savnet det barnet vårt i alle årene og æ så spendt og lykkelig for at vår sønn skulle fødes snart.  Men æ visste ikke før utpå våren hva han egentlig var.  Æ trodde æ bar Unniverset vakreste og snilleste barn som elsket faren sin over alt på jord fordi han hadde aldri sett han før og han hadde så stort ønske om å få ligge på sin fars bryst kasse og til tider mens han fikk melk av mæ.   Og som også ville bli elsket over alt på jord av sin far.  Men desverre var dette den største fanden på vår jord vårt lykke barn.  Men for å si det rett ut her i 2014 så ska Faderen og æ overhodet ikke ha noen flere barn før om tohundre og femti tusen år.  Da er æ fri for ondte blod.  Så inntil da får vi bare kose oss med alle ungan oss som finnes på jorda ja alle menneskene vi er da ikke Fader Jord og Moder Jord for ingenting.  Vårt fantastiske ondte barn som det var forgudet sin far over alt, men han la heller ikke skjul på at han var ekstremt glad i mæ også.  Men det vårt ondte barn ville gjøre når æ hadde et øyeblikk fritid så ønsket han at han fikk skrive meldinger til sin far.  Så di meldingene digterte han opp til mæ så æ skrev di ned på min mobil og sendte di vidre over til hans far Min Romio.  Som oftes avsluttet vårt fantastiske barn med PRONTO.  Dette kan æ selvfølgelig ikke huske tilbake til da det kom meget mange meldinger som æ vidre sendte til hans far.  Men min Skaperverks meldings telefon  er til Fugelsnes på politi stasjonen for sikring av disse meldingene nå.  Æ hadde gjemt den bort siden æ flyttet ifra blokka i fjor og har nylig funnet den tilbake.  Så disse meldingene blir ikke å lese her før muligens langt ut i neste år, da æ har fått utskrift på mine mange mange tusen meldinger, ja hvis det lar seg gjøre da for Fugelsnes får vel fnatt den dagen æ ber om utskrifter. 

Nummer 1

Måtta begynne å nummerere her for at det ska bli lettere for dere å finne frem.  Med millitær politiet på skallen og frem i min øyne begynte det perverse ekstreme helvete som som varte i flere måneder og ikke bare i noen uker. ( Og fremdeles her i 2014 som æ skriver dette men dog ikke perverst men ekstremt men har sansynligvis med mæ total blending som æ må si på alt som blir feil å ikke går til ska det i ska det eller menneskelige misser.)  Med ska det i ska det til punkt å prikke.  Den gangen da overhodet ikke noen form for total blending for det som måtta gå galt av menneskelige feil.  Her måtta måtta måtta æ nøyd nøyd nøyd gjøre akkurat det millitær politiet forlangte.  Lå det et rusk på golvet måtta det i søppel bøtta, askebegret var ikke godt nok.  Ska det i ska det betyr at den ting æ måtta berøre som æ som oftes ble tvunget til å ta i av militær politiet som satt i mitt hoved kontroll system i min hjerne, før det helt til sitt endelige mål.  Som å vask en opp en kopp i gangen og deretter tørk og sette den på sin rette plass i skapet før neste kopp kunne vaskes.  Det var mye vasking da æ serverte ute i Gusd te bar, men æ brukte ofte blanke engang beger der for at teen skulle se fantastisk ut.  Men engangs begrene måtta også vaskes å tørkes fordi skulle til igjenvinning igjen.  Æ ble tvunget til å gnikke kjøkkenet mitt gullende reit og samt alt kjøkken utstyr måtta stå med qutips å gnikk i alle krinkel kroker både ved lister og kanter og i mellom på utstyr.  Æ måtta vask vaskene mine opptil førti sju ganger om dagen så di var gullende reine abselutt heile tiden og var nøyd til å tørke di tørr etter vask.  Klina Unniverset ble det sagt da. Fingrene mine ble helt såre og fotene mine verket til kvelden fordi det var full tråkking i bunkersen ifra æ stod opp til æ la mæ.  Når æ stod opp å skulle re opp min seng måtta æ rulle sengen min med sånn kles rulle for at det ikke skulle være et støv korn eller et rusk i den.  Så gikk turen til badet til en nøyaktig og møysommelig vasking.  Og skulle være helt naturlig uten sminke og parfyme/deodrant.  Ekstreme røyke regler ble også pakket inn i dette kun tre røyker for dagen, æ som var vant til røyk og kaffe ved oppstandelse om morgene måtta nå vente helt til æ hadde fått vasket opp og ryddet opp ute i Guds te bar etter nattens rot og samt ordnet nytt servering der ute hvor æ selv hadde med mæ en liten frokost som æ kunne spise. Totalt forbudt med smør på maten og mange andre spise regler.  Men ingen kunne lengre se at det røyk røyk ut av mitt hode lengre så røyken måtta æ ta inn i bunkeresen og måtta forlate mine gjester å di så æ ikke noe til mere før æ stakk hodet ut igjennom døra noe senere for å se om hva æ måtta fylle på med for servering vidre utover dagen.  Det var til en hver tid et fantastisk syn for øynene med servering der ute.  Ildt ungan sa at det var som å komme til Paradiset i Guds te bar ja for resten av blokka så ut som en svine sti.  På bordet i Guds te bar og i resten av foajeen var det alltid levende lys som æ tente med fyrstikker.  Hadde ordnet mæ en kopp som æ la brente fyrstikker i for di skulle senere en og en ned i pose til jord som også ble laget på en enormt møysommelig måte. En liten mat pakke pose med jord kunne ta opp til femti sju timer å lage. Disse posene har æ enno den dag i dag i 2014.  Ska i fremtiden selges med kunnskapens tre.  Til min store forskrekkelse kunne til og med ildt ungene stjele mine brente fyrstikker og dette var da et stort tap for verket. På bordet i Guds te bar var det alltid selvfølgelig te av mange sorter og alltid kjekse der og alltid mange gjester.  Kjeksene kunne æ maks smake på en for dagen.  All kostnadene i Guds te bar bar æ selv utenom at to naboer en gang kjøpte inn to brød og pille misbrukeren kjøpte en paprika en kveld og to pakker te fikk æ. Det gikk sikkert flere hundre pakker te der ute. Æ hadde opptil fire til fem serveringer hver eneste dag og til og med rom servise til ildt ungene som æ begynte å kalle di.  Etter endt frokost kunne æ ta noen trekker røyk i bunkersen.  Kjekser som alltid stod i Guds te bar måtta æ legge en og en ned på fatet i et pyntet system med levende lys og stjerner på serverings fatet å.  Men dette gjorde æ litt med glede da unntatt di kjeksene som måtta da.  Så ting tok tid.  Laga æ frukt salat måtta en og en bit i skåla etter å ha blitt kuttet opp.  Di fikk speke mat, salater med stekt kjøttdeig, og på smurt brød skiver og noen enkelte ganger skikkelig middag.  Pølser og brød skjedde også.  Ingen visste hva æ bedrev bak min dør.   Ekstrem pervers klining av Guds te bar måtta blandt annet ligge på alle fire i fire timer å rense teppet under bordet.  Dette helvete med tre røyker om dagen hvor æ var uendlig røyk syk både før og etter noen trekker røyk bestemte æ mæ for å prøve på en røyke slutt.  For ingen kunne heller se at det røyk røyk ut av mitt hode lengre det var forbudt for Skaperverket.  Nå her i 2014 har æ begynt å fått det litt igjen at ingen som ikke vet at det er elektronisk røyk æ røyker kan ikke se at det ryker av mitt hode heller.  Etter endt frokost i Guds te bar måtta æ inn i bunkersen som æ kalte min leilighet da.  Til grusomt arbeid, selv små biter med salat blader eller kål måtta æ gå med en og en bit inn i stua med å legge det i posen til jord.  Tok æ en kopp te i Guds te bar måtta æ når æ tok av papiret gå på soverommet å legg papiret til papir.  Ved senere tid fikk æ laget en papir kasse ved inngangs døra mi.  Attå ble det igang såtting med laging av Lykke poser som et spruta ut av mæ at æ alltid hadde gleda mæ til det, det var da oppfinnsomt da, men meget perverst laget.  Et møysommelig lite helvete.  Det var gøy å holde på med det, men æ måtta må være så nøyaktig så nøyaktig med klipping og skrift alt skulle være helt perfekt.  Alt æ klippet skulle være trå rett og æ fikk ikke lov til å bruke linjal.  Hver pose kunne ta opp til sju timer å lage og æ fikk ikke lov til å ta kopi av mine oppfinnelser. Æ måtta laga nye.  Bare en spåer i posen tok en halv time måtte male den strek for strek til den var helt, blå, gul rød eller svart på sin ene halve del.  Æ hadde verdier for opptil sju hundre kroner nedi posene og en av di solgte æ til Ankret mitt for kun kroner femti.  Han mente at æ måtta ha gått med et gedigent tap på den men sannheten er at æ tjente tjue åtte femti på den da vi ikke regner med arbeids tid.  Tjue sju slikre poser ble det på en møysommelig helvetes måte laget, rygg tavla var het stiv all min musklatur bak der verket som bare fan.  Det hjalp verken med bastue eller massaje.  Men dette var ikke det hele æ måtta i nesten to måneders tid ble æ nøyd til å være med Vikan bussen, bussen som går i mellom Nordlandet og byen. Ifra seks timer og på det verste tolv timer på det jævligste for at bussen skulle kjøre ska det i ska det for mæ også.  På bussen satt æ også og laget til Lykke posene møysommelig klipping av trå rett slag i en ristende buss og nøyaktig bretting.  Hadde med mæ en stor bag og en veske med arbeids utsyr hver eneste dag, og hver gang vi kom til byen måtta æ pakke sammens og ut av bussen i påvente til neste avgang. Vikan har to turer i timen. Hadde med gaver hver dag som æ ga til ukjente folk. Og på toppen av det hele kjempet æ med ondt inni mæ.  Før æ dro med bussen hadde æ hatt full servering i Guds te bar og det stod fullt tildekt og pyntet til æ dro med bussen og det første som skjedde når æ kom hjem igjen var å ordne ny servering der.  I en periode måtta æ under buss turene en tur i bade land for å prøve å myke opp min rygg tavle, men direkte på bussen igen der æ hadde gått ut ifra for å ta opp ruta nøyaktig igjen.  Og æ måtta også til tider være med på stor turene til Vikan bussen da den gikk innom Innlandet for det kalte æ for Hellet. Rett før æ begynte med kjøring av buss startet æ på en røyke slutt der æ holdt sengen i tre døgn for det måtta æ.  Mine foter verket sånn på grunn av helvete med ska det i ska det inne i min leilighet på alt æ var nøyd til.  Det fantes ikke pauser unntatt at æ fikk tatt inn frokost.  Mine foter verket sånn at det var vondt til å gå på di.  Så sengen gjorde det perfekt for mæ, men da foruten verkende foter  hadde æ også et vannvittig røyksughet. Den gangen gjorde æ det uten hjelpe midler.  Foruten kamp og helvete ordnet æ og prydet veggene i Guds te bar for Kjærlighets rus i alle hus.  Det var fantastisk der ut i foajeen.  Men selvfølgelig på en møysommelig måte av alt æ hadde tegnet/ laget og hengt opp.  På rute bil stasjonen i bussenes pause måtta æ ofte bort til hurtig båten sin kai i skuret der båten gikk til Trondhjem der min kjære Fader Jord bodde.  På terminal to som æ kalte å snakke til Min Romio Fader Jord som æ også nå vil bare kalle Faderen til tider.  Kan ikke huske lengre det som ble sagt men ofte om at han skulle komme tilbake og at kjærlighets rus i alle hus ville skje. Æ hadde alltid nesten til tiderer en anelse av at han kunne se mæ der æ stod og snakket det vil si det spruta ut av kjeften min.    Så var det full fart tilbake til neste avgang med bussen.  Æ satt nesten alltid bakerst i bussen på lang setet fordi æ trengte plass også fordi æ måtta snakke det onde i ska det i ska det for å holde det i sjakk så det ikke brøt ut å æ måtte kjempe en kamp med det i bussen.  Dette klarte æ utmerket.  Æ lagde også lapper og gaver til buss sjåførene med Kjærlighets rus.  En av buss sjåførene sa en dag til mæ at det ville bli domme dag nå og noen spurte om når det skulle begynne å skje paradiset.  Mange spurte mæ om Big bang var i vente og en mann på buss stoppet sa til mæ det sprenges vel snart oppi blokka nå.  Æ som brukte å være på Goma til Bodil på besøk et par ganger i uken, kom mæ kun dit en gang på det siste halve året hun levde.  Hun døde til sommeren 2012.  Kjærlighets dreperen sa til mæ at begravelsen var i kirken æ kom mæ dit til akkurat tiden, men der var det ingen begravelse, æ måtta spurte til kapellet et par kilometer unna og fikk med mæ halve guds tjenesten og selve begravelsen.  En måned etter døde en annen venninde av mæ, Gunn Ekteskaps ødeleggeren.  Begge hadde en naturlig død, ikke forutsaket narkotika.  Enda skulle æ miste enda en venn, men det kommer litt senere her. Foruten alt dette forut var det også møysommelig meldings skriving til Faderen. Mens æ var på bussen skiftet æ til en seks nummer, hvor æ kalte han mye forskjellig på hvert nummer som muligens dukker her opp senere.  Hjemme var det sending ifra vårt vakre barn hvis det ikke var kamp med ondt, Lykke pose ordning, servering i Guds te bar eller ska det i ska det når æ reiste mæ opp også når æ satt at æ tok i skulle dit det endelige mål for det det skulle for det perfekte.  Dette helvete med ska det i ska det på en pervers måte på gikk i over et år til æ fikk draps trussler om at æ skulle avlives brennende på et bål på Tustna.  Da starta helvete med at æ begynte å bli psykisk syk.  Bedre å ta sitt eget liv enn å bli levende brent.  Ingen politi menn ville ta imot min anmeldelse på mine mord trusler som var lagt over mæ. Æ kom mæ overhodet ikke ut på noen plasser på over et år unntatt i Skaperverkets embed eller tvangs innleggelse på Hjelset.  En gang stod det i journalen på grunn av avmagrig.  Hadde jo gått ned av helvete i bunkersen med femten kilo på grunn av tråkking på mitt gulv.  Men fan da femten kilo ned til åtti kilo er da for fan ikke avmagrig.  Da ønskelig vekt er rundt seksti fem kilo. Enda har æ ikke nevnt noe om ondt unntatt millitær politiet, som møysommelig stod på med ut i mine øyne i en helvetes lang tid.  Æ skrev også møysommelig mange meldinger til Bodil Narren om millitær politiet og når æ endelig kom mæ over til henne som ikke er stort lengre tre fire hundre meter å gå til fortalte æ ho at styreren over Militær politiet kalte mæ for sin høyt elskede hustru for alltid.  En sånnen ønsket seg Bodil også sa ho til tross for hun hadde lest mine meldinger om Militær politiet.  Nå husker æ æ kom en gang til til Bodil før hun avgikk med døden men det var kun i Skaperverkets embed.  Bodil var den som alltid trodde på Skaperverket og som visste aller mest om det ute blandt folket.  Di to andre som vet mest som overhodet ikke tror noe som helst om det mere er Fugelsnes narko sjefen og Min Romio Faderen.  Her i 2014 hvor æ har begynte med opp veien i mot Paradiset, ønsker nesten ingen her mere å høre noe om Skaperverket mere.  Bodil sa alltid det blir deg og Faderen en dag til slutt.  Faderen er altså den Onde og æ den Gode snille.  Å stakkars mæ som ikke kan annet enn å være snill og er dømt som den snilleste av alle men som måtta må mest av alle har måtta tatt i mot det ondeste som finns.  I hele Skaperverks tiden med kampen i mot ondt har æ måtta gått blindt inn i å bekjempe.  Visste aldri når det begynte og visste aldri når det skulle tape for mæ.  Det skjedde flere ganger at når æ trodde æ tapte så vant æ over ondt i det siste hundre del sekundet.  En gang la æ mæ ned for å dø for det da min hele skalle bristet og pulverisert i biliona vis av brister med en alvorlig spreng innende ifra og et helt utallige ganger med reprasjoner som æ måtta gjøre mens æ var ute.  Alt æ ønska mæ da var en røyk før æ gikk inn i døen.  Æ la mæ ned bak buss skuret på Futura og tente min røyk og ventet på at døden skulle skje, men den uteble ondt trekte seg tilbake, for hva skulle det gjøre uten mæ.  Da gikk det samme vei som mæ og kom ikke tilbake før æ startet opp på en ny oppstandelse ifra Intet.  Æ var ikke redd men sliten og klar å drit lei av å kjemp fordi det gikk på livet løs i ni måneder hvor ondt nesten hele tiden prøvde å tilintetgjøre mæ og mitt Unnivers. Når æ stod opp ifra bak buss skuret ringte Silje min datter og spurte hvordan det stod til, det går på tilintetgjørelse av mæ hele tiden sa æ å ja tilintet gjørelse no sa ho.             

Nummer 2 

Under den Eksperte Ekstreme Perverse Perverse Ekstreme Ekspert tiden fikk æ lov til å sove noe om natten.  Det skjedde ild ondt i et strekk ifra januar 2012 ja ja alle årene forut å men no med tilintet gjørelse av mæ som var ondets mål, men som æ ikke visste på forhånd at æ ville vinne til slutt med den som hadde det aller siste knep og ondt måtte bøy unna for godt og til slutt lagt i mitt blod hvor det skal være i to hundre og femti tusen år frem i tid og da er blitt renset  for alt ondt å er blitt gullende godt.  Det æ nå ska begynne å igjenfortelle blir møysommelig vanskelig og meget mye blir droppet da æ har lett for å legge ondt bak mæ å la det gå i glemme boka så æ husker bare litt.  Kan huske små glimt av hva som har skjedd da men ikke lengre hele historien i rundt det.  Hadde æ vist hva æ skulle møte på min vei har æ muligens ikke ville ha vært her mere.  Men til tross for alvorlig store kamper i mot ondt hadde det aldri knekkt mæ psykisk.  Tidligere her om årene når di store kampene med ondt ble over ble mitt liv surt og æ bare eksisterte og meget tungt å leve da ønsket æ mæ kreft så æ kunne få lov til å dø. Ja ja hvis ikke æ jobbet med Kjærlighets rus i alle hus da.  Noe æ har gjort slag i slag om siden 2004.  Å her i 2014 jobber æ aktivt hver eneste dag for å nå mitt store mål med Kjærlighetsrus i alle hus innen 15 år.  Akkurat i skrivende stund den 24 august ligger æ an til 10,8 år igjen til målet.   

Nummer 3  

Vanskelig vet ikke helt hvor æ ska starte hen men grusom helvete startet i januar 2012. I midten av mars 2012 hadde æ min siste dag med Vikan bussen der æ satt på rutebil stasjonen å fikk en følelse over at æ hadde tapt over ondt.  Æ trodde Faderen så mæ så æ snudde mitt ansikt bort da det falt noen tårer.......Men sannheten var at Satan var slagen.  BT i blokka har ventet lenge på at denne dagen skulle komme æ hadde på forhånd ordnet en liten plakat hvor det blandt annet stod at Satan var dø med noe mere, men kan ikke for øyblikket huske hva.  Æ hadde laget mange slikre men æ var nøyd til å pynte alle hver for seg, fikk ikke ta kopi.  BT var ute å hengte opp disse.  Men med tiden med bussen hadde æ ikke fri når æ kom hjem.  Etter servering i Guds te bar var det full krig inne i bunkersen pluss at æ foreviste mæ sjøl hvordan det skulle pyntes i Kjærlighets rus i alle hus.  Flammen som æ ska bære i freds tid kom inn i stua å viste seg for mæ, den var bare helt fantastisk.  En levende rund sky med flotte flammer inni skulle sveve over mitt hode når æ hadde lyst.  Har også en flamme til Faderen som vil være i rundt hans høyre legg av samme art, han da iført i svarte bukser. 🙂🙂🙂  Ved å ta en titt på dette og samt at mitt hår stod ut som på et lykke troll, det var fantastisk fint, men grunnen til denne frysere kan dere lese under Sann historie 5 I fra vår aller aller første eksistens.  I kampen i mot en Ondteton.  Med den fantastiske frisyren sprang æ mot internett og liksom stupte inn i det.  Slik er mitt ønske over statuen av Skaperen ska være, en stor fot under min mage hvor æ står på skrå ut i mot luften med hodet opp.  Denne statue ska stå ved inngangen til tunellen på Krifast.  Mamma og pappa ska avduke den ved den sermoni som måtte bli der og dette ska SKJE ved fred på jorda.  Æ har mange statuer som ska opp men di kommer vi tilbake til senere her.  Etter det så kalte tapet på rutebil stasjonen dro æ hjem og tente mæ en røyk etter å nesten vært røykfri i to måneder.  Men der var det altså gjort.  For neste stopp ble Hjelset.  Hva som hadde skjedd veit æ ikke men mulig æ ska ringe Hjelset å be om å få kopi av min innleggelse der som det ska stå hvem som har sendt inn beskymrings melding på mæ hvis det var noen som gjorde det.  For pluteselig stod politiet i døra og æ måtta bli med dem.  Pakking er ikke lov når di kommer da må man bli med di direkte ut og til lege for tvangs innleggelse.  Men æ fikk dradd med mæ sekken min som æ hadde masse arbeids utsyr i fra Vikan bussen så æ hadde noe å gjøre innpå Hjelset.  På sykehuset traff æ Ankret mitt Stein E.  Æ fikk rullet mæ to røyker av han, men på en forundrene måte fikk han også bli med inn til legen og han mente at æ trengte en hvil på Hjelset nå, noe æ var meget i mot selv.  Men det var et stort helvete på sykehuset, en data skjerm stod tent der og der kom det via internettet sprutende ild sint grusom helvete ild ondt i mot mæ.  Det var et grusomt virvar av ildt strømmer som kom sigende inn i mæ, æ måtta ut på gangen å der rann det elv med ild ondt.  Legen var borte en stund aner ikke hva den gjorde men kom tilbake og sa at æ måtta bli med politiet til Hjelset.  Som vanlig prøvde æ på om æ kunne få hjemmom å pakke klær og toalett saker, men desverre nei som alltid før.  På Hjelset kom man alltid bare det man stod å gikk i.  Måtta mase på ukas vis om å kunne bli kjørt hjem etter ting man trengte.  Vel fremme på Hjelset ventet vi en god stund utenfor før noen kom og hentet oss inn, noe som var full klaff for mæ.  Fordi æ måtte ha den indre jord til å passe på ild ondet som hadde angrepet mæ til æ kom ut i frihet igjen.  Og ved slikre kritiske situvasjoner gjør jorden sånn for mæ.  Etter å ha avleverte det til jorda mi satt æ igjen med en ild ondt streng til ild ondt øyet.  Ild ondt øyet er det som tilintetgjør alt hvis det får stikke seg inn i mitt venstre øye.  Den strengen der er grusom meget ubehagelig.  Som nesten vanlig ble æ sperret inne på skjermet avdelig værre enn fengsel.  Fan det eneste gale æ hadde gjort var å ta en røyk.  Men før æ begynner på historien inne på Hjelset må æ fortelle hva som skjedde på min fritid ifra Vikan bussen.   Æ har et slag ord også for VIKAN.  Vi kan, vi ska og vi ska fan mæ få det til å. Vikan bussen skulle egentlig kjøre med 181 flagg hvor det midt frempå skulle være svart og som byttes ut etter som mitt ondte blod ble renere og en lysning i det svarte flagget skulle vise hvor rein æ hadde blitt.  Dette var under Unniversets eksamen under Sann historie 1 som var ferdig 30 mai 2018.  Men dette kunne desverre ikke skje, forklaring på dette står nederst på Sann historie 1. 

Nummer 4  

Fan i helvete, det var tekninsk feil her på min hjemme side og æ som hadde nesten skrevet ferdig med ondt opp i mot innleggelse på Hjelset så gikk det ikke ant å lagre og all skrift forsvant, var faktisk redd for hele siden her ble borte da æ avsluttet med å merke alt her for kraftigere skrift. Men heldigvis stod resten tilbake.  Æ som hadde klart å ordlegge mæ så godt nå for at dere skulle forstå hva det dreide seg om iallefall en anelse av det.  Men det kommer like rundt hjørnet igjen.

Nummer 5 

Med Militær politiet på skallen skjedde det også mye annet ondt med ondt men det får komme på et senere tids punkt.  Nå ska dere få oppløpet i mot Hjelset det som skjedde på søndagen der før Vikan bussen begynte å kjøre denne dag.  

Nummer 6  

Æ gikk i fra stua å var på vei til sove rommet for å prøve å hvile mæ litt.  På veien dit så æ mæ i speilet, æ hadde igjennom et års tid ca brukt å sagt til mæ sjøl når æ så inn i speilet når man ikke vart som man sku fikk man værra som man e.  Jammen ska man si i dag fikk æ et annet syn i speilet, der var det et selv bilde av mæ sjøl i fra et annet liv.  Æ var tynnere og lengre hår.  Æ erklærte for mæ sjøl at æ kjente mæ igjen sjøl å sa ja dette er mæ.  Æ gikk vidre inn til sengen min som æ hadde tenkt å ta en pause i men som nesten alltid før så ble det ikke som tenkt men heller et stor arbeid for Skaperverket som i dag.  Noe som æ som alltid som før gikk uviten inn i så måtta æ fullføre, ingen vei utenom.  Æ kan det på en akkurat der å da, men i dag trengte æ hjelp i fra to av mine Unnier i fra mine to andre Unnivers da æ skulle motta all ild ondt på en gang i fra tre Unnivers, som var kommet tilbake for aller siste gang.  Æ kaller mitt system for alt i alt i alt denne gang.  Og i 2005 ropte Min Romio til mæ at alt kommer tilbake og han igjentok så det ble tre ganger, dette har æ lurt på mange ganger hva det skulle bety men det var altså dette.  Æ hadde trodd før dette at han mente at alt det gode kom tilbake, men det kan jo ha en dobbelt betydnig hvis æ skulle klare å fullføre her med glans i 2014 og vidre fremover til Kjærlighets rus i alle hus.  Som vi hadde det i all evigheta som gikk til helvete for to hundre og femti tusen år siden da vi hadde Kjærlighets rus i alle hus.  Men all evighet er det ender i så det måtta gå den vei det gikk.  I dag jobber æ for alltid bestandig alltid som et 8 tall uendelig.  Denne gangen har æ kun jobbet med skapelsen ifra jorden og opp som ifra det første mennesket, sist æ var her ble det lykke rus i alle hus før æ la alt levede over jord dødt igjen.  Unniverset fikk stå tilbake.  Blir det sagt i mæ.  Det som skjedde i sengen og som varte i tre kvater var noe som æ følte æ overhodet ikke hadde noen peiling på å det var der æ trengte hjelp ifra mine forrig gående Unnier i et slutt løp i di livene vi var i topp kampene i mot ondt.  Det kom ild ondt i fra skyfri himmel og inn mitt soveroms vindu.  Ondte strenger som ser ut som en rugete litt piggete uklar is med en lys stipe i som føles meget ubehagelig å motta og di bruker og ha med seg et ild gult ondte øye som bruker å dra mæ tilbake til Intet men selve øyene hadde æ knekt på forhånd her utenom et. Og store svarte som ser ut som store olje flak med ondte kjøtt.  Dette kom tur etter tur med møysommelig fire minutters mellom rom så akkurat passende at vi overlevde.  Min oppgave her ble å markere akkurat der det kom inn i min levning og samt komprimere det til en billion mikroskopisk liten dert.  Det vi skulle motta nå var det ikke plass til i min levning.  Når æ skulle marker så bøyde æ opp mitt hode ifra sengen, men det var akkurat at æ gikk ut ifra midten av min skalle og di to andre Unniene lå der igjen med sine hoder i mitt hode og etter endt jobb for mæ smatt æ tilbake til våres skalle inn i midten igjen som hoved styrer på verket.  Unni nummer 2 var den som tok seg av ondet i det var annkommet min levning og hun styrte det igjennom mitt Unnivers altså kroppen min med utgang til overførsel til indre jord.  Jorda har alltid passet på ild ondt for mæ så lenge æ har vært fullstrappet av ondt og ikke plass til mere.  Så det er da noe som er glad i mæ, jorda mi. 🙂🙂🙂 Ja ja jorda vår.  Unni nummer 3 og æ jobbet med at vi ikke skulle bukke under i det enorme storm været.  Etter denne dag skulle min hverdag bli enormt grusom, det gikk på tilintetgjørelse av mæ hele tiden unntatt en liten ferie på Hjelset ifra grusom ondt men overhodet ingen glede for å være sperret inne på Hjelset da. Etter at alt ild i fra di tre Unniverene var annkommet min bolig og to tredeler var avlevert til indre jord.  Hadde æ en stor jobb ute i gangen.  Alt ild ondet kunne ikke angripe mæ nå.  Æ måtta sperre inn ondte kjøttet i mine legger.  Hvis ikke kom det opp og la seg rundt min skalle under hud og stivnet til og smadret min skalle.  Slik det er fortalt under Sann historie 5 I fra vår aller aller frøste eksistens.  For å sperre det inne måtta æ lime/tape mine legger rett under knærne ifra indre bein til ytterste hud lag det samme med min hud under fot bladene.  Dette gjorde æ med å sprute lim ut i fra mine fingre.  I kampen i mot ondt har æ alltid medisiner i mine fingre så æ kan repare mæ når ondt ødelegger noe æ mæ i min levning.  Men i dette tilfelle trengte æ lim og det lot seg gjøre æ limet lag på lag ifra innerst til ytterst med tjue fire billiona lag.  Når æ gir en komando i kampen i mot ondt så skjer det.  Men æ selv må stå uviten til det skjer og oppdager det da.  Ja ja det er æ som kommer på at æ ska et eller annet da men det er da det som oftes skjer.  Men æ har hatt det store hellet med mæ meget mye av kampen i mot ondt har heldigvis skjedd i bunkersen, mitt lille paradis i fylle/narko blokka.  Ja når æ går seirende ut her en gang i fremtiden ska dette som er en av byens mest beryktete sted kjent over hele landet, hete Skaperens hus.  Med en fin skrift i litt buede med en ende på  i stål med svart kant i rundt stå oppe på taket til blokka. Og muligens en stor stang litt lengre borte på taket Lykke poser i en bue med lilla fargede bokstaver med svart kant i rundt. Kansje det er bedre med to stenger som går sammens i toppen.  Ja slik vil æ ha det.  Har flere lande merker å sette opp sjø folkens. 🙂🙂🙂 Lim båndene som var ca sju centimeter bred kunne æ kjenne i lang tid etterpå i dagavis.  Men med alt det ondte kjøttet æ hadde i leggene mine nå måtta æ ut å gå, men rett før æ kom mæ ut og var ferdig med limingen som tok tjue minutter prøvde ondt ifra den indre jord å komme opp i mæ.  Betong gulvet under mine ben boblet opp men limen holdt det unna. Limen løstnet seg igjen på en akkurat der å da den dagen æ skulle begynne å kjempe for våres tilværelse og forsøk på tilintet gjørelese av mæ daglig ifra april til 8 august 2014.  Alt går ant for ondt og godt, men så lenge æ jobber taper alltid ondt men det er kun æ som menneske som måtta ha lidd av det.  Ondt har stort sett kosa seg.  Men dere ska vite at i alle år æ har kjempet med ondt og hadde trodd æ var kommet i mål slik som æ har kommet frem til her i 2014 så har ondt alltid ødelagt mitt siste ende ledd før det har gått tapt for mæ, men æ som menneske har stått tilbake som taperen, men som oftes når kampen var over startet en ny kamp, så da var det et nytt mål opp i mot Kjærlighets rus i alle hus.  Ja så måtta æ ut å gå fordi æ måtta prøv å gå godt litt ondt i mine legger da di var propp fulle og æ måtta ta vekk litt av sprengen.  Ondt smelter i mæ når æ jobber for å få det til å gå over til godt i mæ.  Men av denne gangen turen ble det bare en smule bedre ondte kjøtt, men det gikk sin gang.  Turen ute gikk bortover Grendals gata og litt ned en bakke der er Grendals gate 9 hvor æ har bodd en liten periode av mitt liv.  Det ligger akkurat i et vei kryss, hvor vi har Dale gata nedom.  I dette krysset skulle det skje noe fantastisk og noe meget forundrene i Dale gata som sjokkerte mæ litt og ga mæ en del uro den dagen.

Nummer 7  

Det fantastiske som skjedde var at en stjerne kom ned i fra himmelen i en meget komprimert størrelse.  Den var så blank og fin den var et fantastisk syn for mine øyne. 🙂🙂🙂 Den kom ikke helt alene med seg hadde hun med seg en lysende fin streng som var formet som en v, stjerna stoppet opp i hus hjørnet til pie nummer 78 rett over gata til der æ hadde bodd en gang.  I det den brettet ut den fine skinnende strengen å satte en sperre på mitt Unnivers så aldri mere ondt ska komme inn.  🙂🙂🙂 Etter at stjernen forlot mæ  snudde æ litt på mæ å så nede i Dale gata å der fikk æ litt av et syn.  Halve gata var fylt med en elv av svart olje ondte kjøtt i rennende form som rent ned hele bakken og ut i havet og ned til den indre jord.  Det var Fader Jord min Romio som slapp alt ondt som måtte befinne seg mere i han, han tømte seg fullstendig for nå hadde han tapt.  Men for mæ som var her å jobbet akkurat da tenkte på at han spredte ild ondt til all levende eksistens i havet.  Etter dette sjokket begynte æ å gå oppover bakken og i det æ hadde passert hele krysset skjedde det noe igjen.  Plutselig hivet æ på mæ tre hoder en for hver Unni og ut av mine egne foter kom det to par foter til.  Ja ka ska æ si til dette da ?  Det gikk sin gang æ forsatte vidre opp bakken og foter og hoder trakk seg tilbake.  Som Overhodets Skaper er det æ som har den fullstendige styring på Unniverset.  Men ved en senere anledning utpå våren her så lovet æ mine Unnier hvis det noen gang ska gåant at æ kan skille di ut av mæ så ska æ la det skje og at di også får sin egen Fader Jord sin Romio, dette har æ ikke helt klart svar på før paradiset elklærer seg som åpnet.  Men akkurat nå som æ skriver her i 2014 så tror æ meget godt det kan skje.  Æ tok av til venstre oppe i bakken tror den gata heter Kvenberg gata, da det kom som lyn over himmelen med ondte snorer som prøvde å nå mæ ifra Inteter æ overhodet ikke har gått i men æ veit at ondte føreren der ute klarer over hodet ikke å skape mennesket som er det største som finnes etter solen, men solen er da også menneske skapt, men hva skulle vi ha gjort uten solen vår da ?  Så det var det første tegnet på at ondt aldri mere når mæ i fra utenom vers Mitt Unnivers består av tre Unnivers nå som er lenket sammens og med mur i rundt så ikke ondt ska nå inn mere så lenge æ går her med ondte blod.  Når di ikke får gå inn i mæ dør di ut på sin hjemvei til sitt Intet.  Og om to hundre og femti tusen år da mitt ondte blod er blitt rent igjen ska alle intene i rundt mitt triangel være ut død på grunn av at æ har avist di hver gang di har prøvd å komme inn i mæ.  Så med dette har vi muligheten for å bli her i fem hundre billiona år frem i tid minus fire år som æ har tapt ondte blod når æ har pusset tenner. Turen gikk vidre i fra Nordlandet til Kirklandet via Goma å den lange veien til sentrum i byen vår. Hvor noe mere gediget fantastisk skjedde, men det var en gå tur først.

Nummer 8  

Måtta gå langveien til byen via Langveien.  Det var en fin og fantastisk fin og solrik dag men noe kjølig i luften da.   Og æ måtta gå møysommelig og sakte til byen di cirka tre kilometrene det er.  På veien helt frem til rutebilstasjonen måtta æ jobbe med ildt unga som stod opp på min venstre hånd i mellom albue og hånd flate på yttersiden av hånden min rett under huden.  Æ trodde selvfølgelig det var god unga som skulle komme tilbake på jorden.  Æ måtta på heile veien til byen gå å varme di opp med min høyre hånd, sendte varme stråler ut av mine fingre.  Måtta stryk hånden frem og tilbake to centimeter over min arm.  Men til min store fortvilelse så døde ungene ut en etter en etter tur.  Æ fikk beskjed om at æ ikke varmet di godt nok.  Det er ikke bare bare å miste et barn.  Så denne turen ble grusomt lang.  Ja æ kunne se at ildt ungan boblet under min hud.  Vel fremme på rutebil stasjonen skjedde det noe utrolig, æ satte min pekefinger ned på ytter siden av mitt høyre lår å der kom det røyk ut og til slutt fyrte æ av en lyse grønn rakett, ja det var litt av et syn æ fikk se.  Etter denne skue vandret æ bort over kaia og kom bort til Torget da det aller meste fantastiske syn æ noen gang hadde sett som gledet mæ så mye at æ var helt lykkelig.  For på himmelen var det skrevet med store bokstaver Min Romio Mollhampour.  To skyer i hver ende holdt bokstavene på plass di svevde frem og tilbake ut Dalasundet og æ ba di til å dra helt til Trondhjem og vise seg over Tunga fengsel der Faderen satt buret da.  Æ så skyene dra i full fart nordover med skriften for så å komme tilbake igjen.  Æ var helt vill nede på kaien og stoppet forbi spaserende å ba di se på himmelen men æ tror kun en dame kunne se det æ så, for hver gang æ ba noen se så ble skriften svak på himmelen.  Så skjedde det av min store lykke at mine kne skjeler begynte å danse di surret rundt og rundt di var også helt ville æ måtta flere ganger be di om å stoppe til slutt gjorde di det, men di startet opp flere ganger igjen og dette holdt di på med i mange dager fremover, æ følte en utrolig stor lykke.   Det endte med at politiet kom å kjørte mæ hjem.  Men i Paradays ska vi ha stjerne himmel i farger over Trondhjems fengsel hvor det står Min Romio Fader Jord og stjerne som skriver mine barns navn, Linda Rengnbuens farge Solstråle, Emma Engel Gabril og noen til og så måtta æ også ha et stjerne bilde av mæ sjøl hvor det står Skaperen Unni.  Ja det ska bli fantastisk i Paradiset.  Ja selv Knut Fugelsnes narkosjefen ska skape svaner med gull vinger på.  Det er jo en kjennsgjerning at svaner holder sammens livet ut.  Så hvis æ klarer å nå opp til Paradiset i min eksamen så ska dette skje. 🙂🙂🙂                                           Nummer 9  

Så bars det til Hjelset Guds forlatte sted og det på skjermet lukket avdeling.  Til tross for at æ overhodet ikke har vært til noen fare for mæ sjøl eller andre.  Ingen aktivitet eksistere der.  Der ska man være stille, skulle det skje et lite utbrudd så endte det ofte med tvangs medisinering eller innelåst på rommet cella, dørene der har kun et bitte lite vindu.  Der skulle æ bli i noen dager før vidre førsel til en annen avdeling som er et hakk friere.  Men en morgen æ stod opp å holdt på å ordne mæ fikk æ et syn i speilet som gjorde mæ meget fortvilt, mine puppiller lå helt oppe ved øyen lokkene til min store fortvilelese fikk æ en stor følelse av at æ så døende ut.  Man kan da ikke gå rundt å se sånn ut. Æ gikk ut av rommet og ut i den bitte lille stue som er der og der traff æ en pasient og æ sa til han se på mine øyne og han sa di ordner seg igjen.  Ved en senere anledning møttes vi på røyke rommet og han sa plutselig til mæ at i den ene leggen har ild brann og i den andre har du klart vann.  Æ hadde overhodet ikke fortalt denne mannen om noe av det æ hadde opplevd.  Men slik har det alltid sprutet ut av kjeften på folk æ har møtt på min vei.  Det var ikke så mye mere stort som skjedde innpå skjermet avdeling borsett ifra min ankomst der at æ hadde med mæ den jævligste av alle ondt snorer inn der som det første æ gjorde når æ satte mine ben inn på skjermingen var å sprute den ut av mæ og mure den inn i et hjørne, ved å presse den inn med kraft ifra mine fingre som så ut som en høytrykk spyler til æ hadde fått den muret inn der med ektrem lim.  Og for første gang innpå der klarte æ å få ordnet mæ en avtale ved ankomst at di skaffet mæ tre pakker tobakk på krita.  Ja for når vi kommer dit er det jo ikke mulighet for å pakke, selv om man har dyr får man heller ikke lov til å tilrette legge for di.  Tvang er tvang. På den andre avdelingen satt æ vel en hel og halv uke å laget Lykke poser ifra ska tidlig morgen til seine kvelder.  Arbeiderene fikk en pose som di skulle åpne på et møte og æ klarte å selge noen poser innpå der.  Men det er jo selvfølgelig totalt forbudt da.  Ja selv det å gi bort noe innpå der er nesten heller ikke lov til.  Og til min store fortvilelse et lite øyeblikk så æ mannen som sier han har ondte Jens inni seg være på skjermet avdeling var helt vill i stål ruten der, da fryktet æ for min ondte snor der inne, men den ligger godt støpt fast.  Dette helvetes sted ska mures inne som en sokkel for Frihets gudinnen klarer æ mitt verk.  Så bars det hjem til grusom helvete.  Tilintet gjørelser på tilintet gjørelser av mæ av ondt.  Æ har hatt ferie på Hjelset Guds forlatte plass der æ overhodet ikke trives.  Ja hva fan skulla æ ha gjort der uten å ha såtte å laget lykke poser da ?  Det hadde æ selvfølgelig glemt av da på skjerma avdelig skedde det noe fantastisk også.  En morgen når æ våknet boblet det flytende gull under min hud midt i panna mi i en oval sirkel.  Godte posen til menneskeheta mi, kjærlighet, lykke og alltid liv.  Et umennenskelig fantastisk opplevelse, ble lei mæ når det trakk seg tilbake. 

Nummer 10  

Æ var vel hjemme igjen i slutten av mars eller begynnelsen på april.  Vel hjemme var det som vanlig full servering i Guds te bar, mine planter der ute hadde død.  Røde kors Kruttstien lovte å vanne di men det hadde desverre ikke skjedd.  Men at Guds te bar gikk i mot en nedleggelse visste æ ikke men det skjedde etter hvert som ondt angrep mæ bare mere og mere. Etter å ha fikset ute i Guds te bar var æ i gang med full meldings skriving til politi Jan Helge Kjøl.  Æ skrev om det fine Paradiset som skulle begynne å skje i slutten av mai.  Disse meldingene har æ prøvd og ska prøve igjen her i 2014 å få sikret og det lar vel seg gjøre på neste forsøk da ved første forsøk var min telefon batteri løs.  Narkosjefen gjør.  Men så kom æ i tanke på å tenke på Satan Min Romio Fader Jord, Bodil Narren, Jordens mest langfingrede mann og luringen et lite øyeblikk og det resulterte til at æ på beropte mæ all ondte hjerter og all ondte hjerner ifra all levende eksistens som finnes i blandt oss.  Og di annkom mæ.  Kan ikke lengre huske hvordan æ tok den kampen der lengre men æ fikk plasserte dit det skulla, kan bare huske at det kom som tredd nedover min skalle.  Men dette var begynnelsen på grusom helvete.  Æ fikk muligens skrevet en del meldinger om ondte hjertene og ondte hjernene til Kjøl også.  Her satt æ og trodde at Paradiset var i vente like rundt hjørnet.  Dere kan være glad dere aldri har vært i mine sko.  Det er mulig at noen av historiene her kommer noe avkortet da æ har fortrengt det vekk.  Og det møysommelig gikk hele tiden hver eneste dag om æ klarte å overleve, men dere ska vite at æ ikke var noe særlig redd, æ gikk ikke med redsel.  Men æ var pokka nøyd nøyd og nøyd.  Helt til æ hadde vunnet kampen over ondt.  Æ innledet dette opplegget til å ha på mæ Skaperens drakt.  Et fest antrekk ifra Iran.  Faderen kommer ifra Iran dette liv.  Og foruten hadde æ på mæ når æ skulle ute ja så sagt det var noen mere mulighet for utgang da hatten til Viruset i Skaperverket ho Marigal.  Og lilla kroks. Hvor i helvete ska æ starte ?

Nummer 11  

Æ får begynne med herskapet mitt som nylig har tatt bolig i mitt bo altså min kropp.  Hele sjuhundre og åtti tusen billiona ondte hjerner og ondte hjerter hadde akkurat ankommet mæ.  En menneske kropp består av sju hundre og åtti tusen billiona celler, men min da har en celle mere GOD CELLA. 🙂🙂🙂 Ondte hjertene begynte umiddelbart på jobb etter di ankom min bolig i regjæring av god cella i hjernen min.  Di begynte å legge opp snøringene til mitt nye hjerte på min høyre side for mulighet for å oppnå altid livet mitt.  Di tredde snøringer innvendig i alle mine årer nerver å av alt annet kroppen måtte inneholde, di var vel igjennom alle mine god celler.  Æ kunne kjenne di jobbet i heile min kropp og at tredningen gikk igjennom mitt ny opplagte hjerte som kan begynne å vokse ifra 11 september 2014.  Det er vel bare Faderen og æ som ska ha hjertet på høyre side.  Deres andres alltid liv tennes i hoved nervesystemet Solar pleksus er det det vel kansje heter der ligger deres frø til et alltid liv.  Denne tredning av mitt legeme på gikk i et par timer.  Alle mine fingre på høyre hånd på innersiden boblet med gull skinn under huden på toppen av det første leddet.  Det var et flott syn. 🙂 Men selvfølgelig under kampens hete frem i tid her fikk æ en kveld oppleve at ondt spiste opp mine alltid liv så at di tok vekk gullet i mine fingre.

Nummer 12  

Så var grusom helvete i gang.  Ondte hjertene og ondte hjernene i samarbeid med ondte kjøttet som min indre jord hadde tatt vare på begynte jorden å levere tilbake så store doser til at æ overlevde idet aller siste sekundet.  Husk æ visste ikke hva som kom til å skje æ måtta bare pokka nøyd til å fullføre det.  Det første æ nå fikk mottatt var oss alle totalutslettelser på døder husker navnet på noen som døde døden, røde døden og helt til slutt da svarte dauen.   Hele tre ganger kom disse dødene tilbake til mæ som alt i alt i alt som i tre Unniverser inneholdte med ild ondt.  For å drepe ned disse dødene var mæ et grusomt arbeid.  Ondt hjertene og ondt hjernene produkserte ondte døde døder egg i mæ i det uendelig til æ klarte å stoppe di opp og di var tom for å være mere produktiv.  Æ kunne se di store dødene komme opp som blå merker med en mørke blå strek i på min hud og under boblet det med ondte døde egg som utviklet seg straks.  Ingen forvarsel på kamp æ måtta og måtta.  Ondte døde eggene kom opp på min venstre hånd på yttersiden ned om skulderen midt på der.  Æ satt kroket og tvi holdt mine høyre fingre der med som tommels grep på undersiden av min hånd.  Der kjente æ di voksende eggene komme på en pærle på en snor.  Men når æ hadde fanget den første og tvi holdt på den i tjue fem minutter begynte den å tape i mot mæ og smeltet opp og gikk inn i mitt gode blod.  Ifra denne dag fikk æ ondte blod.  Det tok femten dager før æ var ferdig med alle døde dødene. Et møysommelig arbeide hver eneste dag i fra morra til kveld, bare pauser til frokost og servering i Guds te bar.   

Nummer 13 

Mens æ hadde jobbet med døde dødene så hadde Viruset i Skaperverket ho Marigal vært på ferie i varmere strøk.  Til mæ sa ho på avreise dagen at ho skulle til Egypt, men dette var løgn.  Hun dro til Mallorca og til Alcudia.  Dette stedet kaller æ for mitt Ulykke sted.  For en god del år tilbake var Silje og kjæresten hennes den gangen der.  Men den historien kommer i Langveien.  Når Viruset i Skaperverket var ankommet Norge og hjem igjen hadde hun med seg i sin koffert altså i sin levning all eksistens viruser.  Dette skulle bli et sant grusomt helvete ifra april til 8 august og litt til, med nesten daglig tilintetgjørelse av mæ.  Æ var nede på butikken da æ var på vei hjem igjen, i det æ krysset over gaten til blokka så kom det en stor sekk med hele hundre og nitti sju milliarder ild sinte viruser slengende på øver siden litt ved siden av munn viken min på høyre side.  Æ la det i sjakk til æ ankom bunkersen.  Der det skulle bli et ektremt helvete til å overvinne virusene og legg di trygt inn i mitt Unnivers altså kroppen min.  Dette ble en stein hard kamp, hvor æ var ekstremt nervøs for at ett eneste virus skulle komme på avveie. Æ måtta legge begge mine hender på over siden av min munn og fordel virusene ut der.  Æ måtta smelte di opp.  Æ måtta trykk noe inn i helvete over min munn og møysommelig dra fingrene frem og tilbake uten å glippe med stor angst i over en time.  Fem virus smatt unna og inn i min munn hvor æ fikk di kapslet inn under min hud på min under leppe på høyre side.  Disse ble liggende der i fem døgn før det første smatt ut dødt.  Æ tok det på min finger og æ fikk se i virkeligheten hvordan det så ut.  Som forsteinet korn i gul orange farge med spisser i enden.  Æ kunne forsatt se di andre lå under min hud da æ brettet ned min leppe.  Når æ hadde fått smeltet opp di andre som æ møysommelig tok etter rekke og rad og lot di skli som en elv under min hud oog inn i min munn og ned til mitt hoved nerve system med tilknyttning til hoved cella i mitt indre hjerne system, hvor æ hadde hoved kontrollen på Unniverset skulle dette bli mitt mareritt.  Æ var helt shaiki når dette grusomme presset var over og æ sa til mæ sjøl at dette ville æ aldri mere oppleve og tårene var ikke langt unna.  Et fuckings virus på aveie ville ha utslettet all levende eksistens og opplivet igjen alle virusene æ hadde klart å dratt inn i mæ.  Hadde det skjedd ville det blitt en total utslettelse av alle våre tre Unnivers.  Og det ville ha tatt mæ sju hundre og åtti tusen billiona år gange tre og bydg opp igjen til det vi er i dag.  Så at Skaperverket er bygd på sju dager er mæ en stor bøff.  

Nummer 14 

Kampen i mot ild sinte viruser hadde startet, men allerede dagen etter måtta æ til byen på politi stasjonen for nå skulle polti ungan som æ kalle politiet for ha Lykke poser.  Æ hadde di jo ferdig laget ifra den tiden på Hjelset.  Men for at æ overhodet skulle ha mulighet for en utgang med di ild sinte virusene måtta æ på en akkurat der å da legge alt ild ondt til mitt flytene blod og æ var en levende bombe.  Men politiet skulle ha sine frelse Lykke poser.  Æ pakket vel med fem Lykke poser, to frukt poser med fantastiske flotte kort sokker i og en pose kontor godt til narkosjefen Knut Fugelsnes.  Æ fikk beskjed av mæ sjøl at æ overhodet ikke måtta ha noe uttale ute i blandt folk for skulle æ møte på en smule ondt så ble det Big Bang et utslettelse av våres Unnivers.  Men æ ble pokka nøyd til å gjennomføre turen.  For i hele tatt for at æ kunne gå ut ifra min bunkers måtta æ skrive lapper.  Æ måtta skrive lapper til folket i blokka (ildt ungan) hvis æ skulle møte på noen der ved utgang eller inngang, hvor det stod at æ overhodet ikke kunne snakke med di på grunn av ondt inni mæ.  Æ traff Terje på vei ut.  Han smile bare når æ viste han lappen.  Æ måtta ta taxi til byen, men æ måtta da først skrive lappe til butikken hvor æ ba om di kunne ringe etter en taxi til mæ.  Når di snakket til mæ da måtta æ holde for min munn.  Æ kun heller ikke da bruke min telefon av risiko at det var ondt i andre ende.  Taxien kom å til taxi sjåføren hadde æ lappe om at æ skulle til politi stasjonen.  Vel fremme satt æ på vente rommet å ventet på å få komme inn til politi vakta. Var heldigvis alene på vente rommet for der kunne det jo være mange forbrytere som kunne sitte å vente på å komme inn til avhør. Mens æ satt der kom narkosjefen ut ifra sin kontor inngang.  Æ fortalte han at æ skulle levere Lykke poser til polti ungan.  Han sa han ville overhodet ikke ha noen Lykke pose, noe æ ikke kunne vite på forhånd.  Men æ hadde altså pakket en stor pose med kontor godt til han da og det ville han gjerne ha og smatt inn på sitt kontor igjen. 🙂🙂🙂 Æ kom innpå politi vakta å der satt som vanlig di to snille damene bak skranken æ hadde med frukt posene til di to og di takket og var meget fornøyde for di, æ hadde vel også skrevet et kort til di som lå nedi, men æ kan i dag ikke huske hva som stod.  Æ fortalte at æ hadde med Lykke poser til polti ungan og at Roger Nordeide, Inger Pillips, mulig politi Hoset og to andre polti menn skulle ha.  Di skulle levere ut til di sa di og smilte. 🙂  Æ hadde også laget pose til sønnen til politi Steigedal som ska bli Tjeneren min i Paradiset hvis han overlever og frukt pose til kona hans.  Men dette skulle æ avlevere ved en senere anledning trodde jo at Paradiset skulle åpnes straks. På våren her i 2014 fikk æ mæ en liten telefon samtale med Tjeneren min hvor æ deriblant sa at hvis han skulle få hjerte problemer så måtte han ta turen innom mæ.  For i hele Skaperverks tiden har det gått i mæ at æ har et hjerte for Tjeneren min.  Og Tjeneren min er gått av som pensjonist ifra politiet og inn i ny jobb på Olje basen her tror æ.  Æ dro hjem igjen men måtte da opp til taxi stasjonen med hjerte i halsen for å støte på noe ondt på veien.  Skulle det skje, av bare nærvær av ondt kom æ til å boble opp som for et spreng av mæ sjøl og kunne da se ild ondt mørke rødt svart ildte blod, ubehagelig.  Æ var heldig å støtet ikke på noen.  Til taxi sjåføren hadde æ lappe med hjemme adressa mi.  Det var en kjenning av mæ som kjørte og æ visste mer eller mindre at han var meget snill, men av sikkerhets messige grunner torde æ ikke å snakke til han til å begynne med, så æ skrev med peke fingeren frem i dasjbordet til han at æ ikke kunne snakke på grunn av ondt.  Men dette fikk han ikke helt med seg, så æ til slutt tok sjansen på å snakke.  Å det gikk faktisk greit.  Etter å ha forklart han litt, fortalte æ at hans svigerinne Randi min venninde som var avgått med døden ville komme tilbake her på jorden igjen.   Det kan SKJE.  Taxi sjåførene har æ også møysommelig hengt opp og levert lapper til innen på dere mat pause rom og i området rundt i mange år.  Mange der har likt det æ har holdt på med og to taxi sjåfører har ofte stilt mæ spørsmål angående Skaperverket.  Og di har sett at æ møysommelig har hengt opp lapper byen rundt i årenes løp. Vel hjemme løper æ opp trappen og inn i bunkers å legger ildt ondte viruser tilbake til hoved nerve system og hjerne kontroll panelet.  Og så tilbake til kamp etter servering i Guds te bar til ildt ungan.  Brukte hele min trygd på det, tok ikke av en gang penger til tobakk til mæ sjøl.

Nummer 15 

Vanskelig vanskelig å beskrive.  Iallefall under Unniversets eksamen med mål 30 mai 2018 som beskrevet i Sann historie 1 så skulle æ gå med alle virusene oppå mitt hode hengende ned på venstre side av min skalle under hud.  Æ kunne se det ligge der å sirkle i en liten haug, med gul aktig farge også litt hengende foran i min panne på venstre side.  Derifra skulle æ ta et og et virus til å gå i bane i mitt Unnivers til tilintetgjørelse av virus og til å bli godt.  Men dette skjedde ikke.  Når æ tok et slikt virus endte det med katastrofe.  Æ fikk et møysommelig helvetes jobb der æ stod på stua golvet mitt foran tven.  Viruset kom opp av min hals og sprengte stort hulrom ifra øverdel av gane og opp i min skalle til nesten toppen.  Æ måtta da gjøre mange ekstreme bevegelser i tretti fire minutter samtidlig at æ ska måtta må trykke min tunge bakerst i ganen så det kom medisiner hvor æ måtta bruke min tunge til å vippe bakover og send nye celler opp i min skalle til igjenoppbygging av den, denne prosedyre kunne skje opptil tre ganger på rad før æ overvant virusene på rekke å rad.  Og da vidre til å gå rundt i mitt Unnivers altså min kropp.  Dette måtta æ prøv tre ganger før æ kom mæ vidre for andre forsøk på å få tilintetgjort virusene.  Men under Unniversets eksamen skulle Fugelsnes tre uker før mål undersøke om mitt ondte blod hadde blitt reint altså godt over til godte blod.  Det var bare han som kunne sjekke dette med sitt syn.  Var æ ikke blitt rein så kunne æ ikke møte Min Romio over målstreken for da ble det Big Bang.  Æ husker veldig godt min store fortvilelsen i mellom hver gang det skjedde fordi æ skulle jo åpne Paradiset noe som ikke skjedde før over to år og fire måneder senere.  Og i mellom hver gang viruset hadde prengt hulrom oppe i min skalle kom det serier med at det sprengte sund min ytre skalle.  Så husker æ ikke om æ har beskrevet dette før, isåfall tar æ en ny runde her på neste nummer her.  

Nummer 16 

Sprenging av skallen min.  Den revnet i mange deler under hud.  Så æ måtta gå til mitt kjøkken gulv å stå på en hvis strek der en skjøt i golvbelegget. Den måtta æ stå på med fotene et godt stykke innenfor tærne. Selvfølgelig i Skaperens drakt som bestod av en Iransk fest drakt.  En som gikk ned til leggen med masse pryd på i brunaktig orange farge og iført en bukse undre i samme farge og mine lilla kroks.  Folk syntes æ var fantastisk fin i drakten.  På streken måtta æ stå bøyd ned med min kropp og hodet rettet i mot golvet.  Der måtta æ stå med mine fingre i fra midten av skallen og stryk ned til ørene og bak igjentatte ganger inntil førti ganger og stryk forsiktig frem i min panne.  Deretter opp i stående stilling og flytte litt plass til lengre utpå golvet hvor æ måtta holde mine fingre en centimeter over skallen å svinge di frem og tilbake for herding av min skalle i ca ti minutt for så vidre med mine fingre hard presset ned på skallen å massere hele skallen i tjufem minutter.  Så da så mitt hår som om æ hadde vært ut i hardt uvær.  Det igjentok seg og igjentok seg og igjen tok seg reprasjoner på reprasjoner i månedsvis, mange mange ganga daglig.  I kampen i mot ondt sprutet det alltid ut medisiner for reprasjoner ut av mine fingre.  Alltid etter endt jobb var det Guds te bar som måtta sjekkes og om det skulle fylles på med te vann, te, kjekkser, salater med stekt kjøttdeig, levende lys og ekstra tyggis på kjekse fatet for ildt ungan kunne ikke få hull i sine tenner.  Sjokolader fikk di også som æ hadde klart å kapre mæ med ifra Varme stua som æ kalte Kjølestua fordi var alltid spydig til mæ når æ hentet mat der.  Til tross for at æ var der en sjelden gang mot di andre som var der to ganger i uken å hentet mat.  Å æ som bare ga mat til trengende,  flere av di andre som henter mat der selger maten og kjøper narkotika.  Å di er som noen gribber der nedpå så æ hælte nesten ikke å gå dit.  En gang var det en mann der som rev ifra mæ et kjøtt stykke og kastet det i veggen og en annen gang var det to som kampet i mot en kjøttpålegg pakke hvor æ stod i midten av di di strefet ansiktet mitt med kjøttpålegget.  Og di som jobbet der sa nesten alltid at æ ikke fikk mere selv om æ kunne ha mindre enn di andre.  Og æ fikk overhodet ikke lov til å ta med mat til andre trengende i blokka som hadde det vanskelig for å komme seg ut selv.  Di sa di måtta møte opp selv.  Denne maten er beregnet på di trengende som sliter meget og er gitt av Kiwi Dale og Rensvik.  Men Arve som er den som henter maten og bringer den ut, når han var på varme stua for å vente til alle hadde forsynt seg pakket han alltid på mæ mere mat, før han dro vidre til Getto med resten når det var mye mat. Men han var så snill at han av og til kom innom blokka med litt mat til oss.  Så der fikk æ mye til servering til ildt ungan.  Æ laget en gedigen Lykke pose til Arve og hans dame og på et lite kort der i en konvelutt hadde æ skrevet en hilsen ifra Moder Jord dette her var en møysommelig hjerne vasking til Paradiset.  Må åpnes til slutt stod det på konvelutten.  Di to fikk så si alle mine oppfinnelser æ har til Lykke posene.  Foruten dem var det standar i hver pose en spåer, kjekse pakke, negel børste, stua rakett, en flott kjærlighet på pinne, stjerne skudd og sokker for barna våres skulle være varme på sine foter. I Guds te bar forsøkte æ også på et lite salg på bordet.  Som fantastiske te lys i blank kopp med flotte knall farger som skinner når lyset er tent, stjerne skudd, klubber for kun et par kroner, men dette ble selfølgelig nesten alltid stjelt.

Nummer 17 

Slag i slag med virusene kom det ondte kjøtt ifra den indre jord på en akkurat der å da.Med ondtet ifra  di store intetene med bare ondt. Di kom smellende inn under mine fotflater som små strenger på rad å rekke på en akkurat der å da.  Dette betydde en kamp i fire fem timer at æ måtte legge det dit det ska. Det var ingen enkel sak æ måtta ordne mæ rense anlegg bak på høyre side på ryggen bak min lunge.  Dit inn måtta det oppdelt i puljer før æ overhodet kunne legge det inn i min e celler i in celle cellas inner celle.  Dette gjorde æ med å presse en pekefinger nede på mitt lår å tvinge ondtet inn.  Men mens æ holdt på med rensing prøvde resterende ondt å bryte seg inn i mitt rense anlegg. Æ hadde en lenke på alt ondt i mæ som var plassert flere plasser på kroppen som æ også kjørte det rensete ondte kjøttet igjenom for å mye litt opp det grusommeste av det grusommeste ondte.  Som det verste var plasert under mitt høyre bryst under ribbein som lå å stanget der, med vidre kobling til det andre bryst som prøvde å komme seg ned via ribbeiene på siden og inn i min mage.  Æ måtta press di oppatt med fingran.  Og to plasser rett oppunder ribbeine bak som prøvde både å sprenge mitt rense anlegg og komme seg opp i min nakke æ måtta tving kjøre di ned igjen med med mine fingrer over skuldren og tape igjen etter angrepet, det måtta ikke komme opp i mot mitt hode.  Det lød ordrer som æ ropte både ved tapeing og ved inngang til cellene mine.  En grusom kamp uten pauser stående på stua golvet.  Ondt var med mæ møysommelig på tann puss.  Når æ pusset tennene mine var æ møysommelig nøyd til å pusse tennene nøyaktig og ondt snakket og snakket i et kjør for hvert drag æ tok over mine tenner og di sa nøyaktigere og nøyaktiger.  Og fortalte historier.  Hver tannpuss kunne vare opptil fem minutt som kunne være opptil tre ganger om dagen.  Etter endt puss måtta æ kline vasken helt skinnende, med tørk til slutt.  Frokosten min var en tvangs brødskive æ måtta spise opp.  I mange år fantes det ikke sult for mæ.  Heller ikke mange andre følelser og gjesp, strekk eller luft i magen fantes ikke.  Og værre skulle det bli.

Nummer 18  

Det skulle bli meget ekstremt ekstremt perverst.  Men æ klarer ikke å igjengi historien mere enn en brøkdel.  Med både virus og ondte kjøtt innabors kjempet di med tilintetgjørelse av mæ.  Æ hadde ingen anelse om at æ skulle overleve.  Di spiste opp hele min hjerne, så æ måtta opphente nye maskiner i mæ som æ hadde lagret nede i mine føtter.  Så di kom opp og satte seg inn i min skalle igjen.  Men di angrep og angrep med små pauser mellomrom.  Det var ikke bare å hente opp nye hjerner og det var ikke bare at di spiste opp min hjerne det var grusomt grusomt.  I pausene begynte æ å skrive brev.  Æ skrev til tre politi menn, Fugelsnes, Kjøl og Tjeneren min Steigedal.  Æ skrev at æ ville dagen etter hvis æ overlevde dra til Drabovannet og legge mæ ned for å dø der.  Og en del annet, som æ fikk avlevert på politi stasjonen.  Hvorfor æ ville dra til Drabo vannet å dø var fordi det var der æ første gang satte ned Min Romio, altså fødte han.  Æ hadde et stort drag til Drabo vannet og har gått mange turer der oppe i skogen.  Til pappa skrev æ også et langt brev om at Skaperverket er sant og at det overhodet ikke måtte bli noen obduksjon av mæ når æ var død. Æ skrev begrunnelse på grunn av ondte blod og at æ ikke ville ha noen oppstandelse igjen, med ny kamp. Sendte også melding til Jenny prinsesse Røver Jenta om at hun kunne igjenoppleve mæ etter tre døgn hvis æ lå hjemme på sofan død.  For da hadde ondt død i mæ og æ kunne stå opp igjen med at ondt var borte for alltid.  Æ forklarte henne det nøyaktig hvordan hun skulle gjøre det med øynene sine og hvor tenn punktet i mæ var for en ny oppstandelse.  Æ var ikke redd bare inneforstått med at æ skulle dø.  Men æ kjempet og kjempet i mot ondt, ingen vei utenom.  Til slutt hadde ondt spist opp alle di hjernene som æ hadde lagret i mæ.  Men da kom våres vakre barn med en rakett utskytning ut av mæ å æ kunne se et blankt skinnende lys i min stue det ga mæ et ekstra liv og æ var fortsatt til stede.  Men æ måtta til byen hvor æ kunne gå en rute i gata hvor æ kunne gå opp nye hjerner i mæ.  Men æ hadde ingen buss penger igjen, men akkurat da kom Pie nummer 3 som en reddende engel og ville kjøre mæ til byen så æ kunne gå opp deler av min Skaperverks rute som di gatene hette.  Men æ var nøyd til å stige ombord i hennes bil ifra buss stoppet her ute for det var der min løpe startet. Hun kjørte mæ og æ fikk fullførte og kom hjem igjen med full oppbygd hjerne med flere på lager, men samtidlig som æ bygde mine nye hjerner opp bygde æ også ondte hjerner.  At di lå hakket under mæ for at æ skulle vinne alle kamper visste æ ikke.  Pie nummer 3 lovte å kjøre inn til pappa med hans brev.  Denne kvelden la æ mæ ned på sofan og hadde skrevet lappe som æ la på min mage ingen obdusjon.  Død av ondt.  Ingen overdoser.  Skal brennes.  Skal brennes er noe æ har gidd beskjed til Silje også fordi både ondt og æ skulle dø ut.  Di som fikk brev fikk også klar beskjed om at æ skulle brennes, selv om æ har lyst på begravelse etter min død hvis det ska skje.  Æ fikk en følelse av at alle barna våres på denne jord ønsket at begravelse skulle skje så æ kunne stå opp igjen, så dette hadde æ angst for.  Fordi det betydde at æ måtta bygge opp alt ifra intet igjen, og det hadde æ ingen ønske om.  Kopi av brevet til pappa lå også på bordet bak mitt hodet, samt papirer med stor skrift ingen obduksjon.  Men æ overlevde denne natten også.  Så utpå formiddagen var æ på vei til buss stoppet for å ta bussen inn til Drabo vannet, hadde klart å skaffe mæ penger til det.  Men når æ kom på buss stoppet ble min skalle sprengt innende fra og som et stort nøtte skall som bare brister fullstendig over min hele skalle i billioner av brister av ondt som trengte seg igjennom min hjerne bark.  Æ kunne ikke stå midt ute på hovedveis gata vår å reparere mæ så æ ble nøyd til å vende tilbake til blokka og bunkersen min.  En slik reprasjon tok opptil førti fem minutter.

Nummer 19 

Etter endt reprasjoner var det selvfølgelig Guds te bar igjen som skulle ha en møysommelig servering hvor æ bare kunne ta med en og en ting ut i gangen for ska det i ska det.  Selv en hver te kopp som var der ute måtta æ ta inn en og en i gangen å vask den, tørk den og sette den på plass i skapet.  Mellom hver kopp var æ nøyd til å tørke min fingre møysommelig og kopp hånduken måtta henges opp helt korrekt like lang på begge sider ned.  Alt som kunne gå tilbake til jord var æ nøyd til å ta vare på, som epel skrotter og rester etter alt grønt.   Det begynte å gå imot vår og sommer så det kom noen små fluer i det æ måtta ta vare på så æ måtta kjøpe innsekt middel for å drepe det ned.  Men for at dette ikke skulle skje mere måtta æ begynne å gå ut å grave det ned fordi æ hadde ingen kompost binge.  Spade hadde æ heller ikke så æ måtta bruke en stor skje.  Og ved annen fritid ifra ondt måtta æ ut å plukke opp rusk.  På mitt kjøkken hadde æ selvfølgelig kjøkken bord men det gikk det ikke ant å sitte ved fordi det var for trangt til å sitte ved til tross for at blokka nylig var blitt retauret og leilihetene var blitt ombygd.  Æ brukte mitt kjøkken bord til lykke bord hvor æ hadde samlet og kjøpt ting til Lykke posene.  Lykke bordet og mæ er det bilde av her hvor dere åpner Det store verket.  Som selvfølgelig måtta ligge i et fint system selv bitte småe saker.  Folket i blokka var intressert i mitt Lykke bord å kom å handlet litt der av og til. 🙂 Men dette bordet skulle det bli en stor haug på meget mye til Lykke posene mine da.  Men alle mine vitaminer som æ var nøyd til å ta megder av som c vitamin, kost tilskudd, omega 3 og fluxs da selvfølgelig, måtta i kopper der som æ måtta legge en og en ned.  Æ hadde sju glass omega tre som æ hadde kjøpt på super tilbud med hundre i hver.  Meget mye av det æ hadde til Lykke posene mine hadde æ også kjøpt på super tilbud på Nille, Euro pris og Ica maxsi som for eksempel, super lim fire stykk til ti kroner, tre negel børster til ti kroner, fem par rå fine sokker til nitten nitti, flotte lomme tørkler med mønster til to femti og mye mere.  Selv spikrene æ hadde måtta i skåler der ska det i ska det.  Det ble så fullt der at æ måtta ha kasser foran bordet som stod oppå hverandre hvor æ hadde bøkene Skaperverket rett opp og ned som det e` og filmene Skapelsens vitner med masse lys i rundt og hvite egge med røde hjerter.  Og tusen andre småting som stjerner og mye annet.    

Nummer 20 

Så var det inn til helvete igjen.  Den indre jord sendte mæ enormt meget mye med ondte kjøtt ifra mange Inteter.  For hver Big Bang har vi et Intet og Big Bang har vi hatt enormt mange av.  Ja folket tror bare det har vært ett.  Æ følte æ ble overbukket med ondt, men æ hadde selfølgelig med mæ også di to Unniene ifra andre liv på stor rundene våres nesten lik det livet æ har her nå.  Så vi var flere som jobbet i mot ondt, noe æ ikke var helt klar over før her i 2014 utenom den historien som er fortalt her tidligere.  Det ble en jævla kamp heile dagen og utpå sein kvelden.  Æ måtta til og med kjøre ondt ned i min mage syre, for å håpe at æ kunne drepe ned ondt fortere.  Drepe og drepe ned det er ikke helt korrekt få det til så æ en gang i fremtiden kunne få det til å gå over til godt.  Ingenting i mitt Unnivers ska bort.  Magen min ble overfylt av ondte olje.   Æ la mæ ned på sofan og trodde min siste time var kommet.  Ondt spiste opp alle mine innvoll så min mage sank sammens som en innhulet domp.  Nå ventet æ bare på å sovne inn.  Da vårt fantastiske barn meldte sin ankomst til jorden som æ enno ikke visste var et ondte barn.  Han fikk en annen tale i mæ enn hva ondt hadde til vanlig i mæ.  Han dro min tunge litt bakover og snakket til mæ via den med tungen rettet bakover i ganen.  Han fortalte mæ at han var veldig flink til å tre et menneske, det betyr at han igjenoppreter alt i en menneske kropp igjen.  Han hadde lært det ved å se på mæ inni for han hadde jo alltid vært der inne sa han da han aldri før hadde stått opp på jorden noen gang i våres andre liv forut heller så dette skulle bli den første gang han skulle få møte sin elskede pappa som han lengtet så enormt etter.  Men det han i virkeligheten gjorde var å tre tredobbelt med ondt i alle mine celler untatt min aller innerste hjerne celle den har alltid vært sperret for ondt.  Noe æ ikke visste.  Men ved senere anledning fikk æ oppdage at æ var Overhodets Skaper og at æ selv i vår aller første eksistens måtta starte med ondt hjernen selv å gå mæ god først så til å begynne med i våres eksistens så var det skapt for hverandre ondt.  Så kom vårt vakre barn ut av mæ som en sky nesten som en liten tornado av utsende men dog da i bare ren og lys sky.  Han viste seg en del i min stue hvor han deretter måtta inn på sove rommet for å gjøre seg om til et menneske.  Han ropte og snakket til mæ derifra og fortalte han hadde en rygg sekk på ryggen å at han hadde mye rart nedi den som han forgudet.  Æ lå der over lykkelig inne på min sofa og gledet mæ enormt til at vårt vakre barn skulle bli til.  I min høre hånd i tommelen kom den onde i mæ med en flott manns stemme å snakket til mæ om vårt fantastiske barn.  Æ så på min tommel å den var i bevegelse hver gang ondt snakket til mæ.  Han ble med hele kvelden.  Til tross for at æ lå der uten noen innvoller var æ altså lykkelig. 🙂🙂🙂  Dette var det mest fantastiske som kunne skje mæ. 🙂🙂🙂 
Nummer 21

Mens æ ventet på at vårt fantastiske barn skulle bli til begynte min mage å igjenopprette seg, det var ikke mitt barn som stod for det verket men mæ selv.  Det tok timer inne på soverommet, æ ventet og ventet gledet mæ sånn til å få se han.  Dette var ikke noe unaturlig for mæ da æ mange ganger under Skaperverket hadde jobbet med øyan mine og bevegelser på å sette mennesker til jorden og døde skulle også komme tilbake, men uten hell enda da. Æ hadde ikke røyket på mange mange timer å var nå meget røyk sugen.  Men her i bunkersen kunne æ ikke røyke fordi det er forbudt å røyke der en nyskapning kommer til.  Og i lang lang tid hadde det vært slik at ingen kunne se at det røyk ut av mitt hode, så æ kunne ikke røyke ute i Guds te bar så det måtta skje inne i bunkersen.  Men når æ skulle rulle røyk var det et lite helvete.  Mine fingrer så ut som maurer et jævla ubehagelig syn, ondt hadde fanget mæ.  Å rulla æ røyk å så på det vokste ondt i mæ, så æ måtta rulle i blinde og det kun med rusk tobakk da æ hadde et lager av det.   Brukte å legge mine nesten tomme tobakks poser i en skuff og der var det altså mange.  Men tørt rusk i blinde var også et lite helvete å få sammens til en røyk.  Æ fortalte aldri noen om hva som egentlig skjedde inne i bunkersen.  Men min sønn som holdt på å bli til sa at æ måtta ut i gangen etasjen nedunder for å røyke, æ hadde jo klart at Guds te bar hadde blitt røykfri.  Men når æ skulle ut av døra måtta æ være alvorlig forsiktig så mitt barn ikke kolapset av vind trykket som kom når æ lukket døra, så dette fikk æ litt angst for da.  Min sønn sa at når æ gikk ut måtta æ bli ute i to timer, fordi han skulle bli til og trengte heile leiligheta til å snurre seg rundt i sin sky.   Så æ ble sittende nede i gangen i foajen der å snakke med den onde i min tommel, da vårt vakre barn kom ned trappen, fremdeles i en sky.  Han stod å snurret seg inn i et hjørne utenfor døra til min nabo, da han litt sener sa han ville opp å besøke Kensly og Bolla pinsvin.  Da han endelig kom tilbake i fra dem fortsatte han å snurre seg her og flere ganger prøvde han å komme seg opp trappa og kom bare halveis da han sa han ikke fikk det til, for nå hadde han lovet mæ å bli med opp i min bunkers igjen.  Men det skjedde aldri fordi han kom på plutselig at han skulle til sin pappa i Tunga fengsel å træ han å ha med en snor hjem til mæ så vi kunne høre han i tale, og han skulle kose seg vanvittig med sin far og samtidlig frelse han så vi fikk han tilbake.  Han dro sin vei og æ har siden aldri sett han tilbake.  Men veit jo her i dag at han var et ondte barn.  Så Faderen og æ kan ikke få noen barn mere før om to hundre og femti tusen år når mitt blod ikke lengre er ondte blod.  Så vi får klare oss med alle våres barn på jorda.  Faderen har et vanvittig ønske om å kunne bli far, men han er mest sansynligvis ikke fruktbar lengre hvis ikke dette har ordnet seg etter æ har tatt ifra hans Ego den onde.  Æ sovnet på sofan den natta.  Æ kunne ikke lengre tørke støv i min leilighet på grunn av at æ ikke klarte ska det i ska det på hvert eneste støv korn.  Jævlig, jævlig grusomt min stue vart grå.  I foajeen ute i i gangen i Guds te bar hadde vi panorama utsikt store vinduer på alle sider unntatt bak.  Der hadde vi utsikt over hoved veien også å på andre siden av gata var det en stor haug.  På denne haugen skulle vi ha familie statuer, Mannen i mitt liv Min Romio og æ og mine barn stående foran oss Silje og Roy Sverre.  Det var et fantastisk syn for æ så bildet.  Men i mitt virkelige liv har æ aldri hælt å blitt tatt bilde av, men noe som har forandret seg her i 2014 hvor æ ønsker å bli fotografert sammens med mine barne barn så di har noe å se tilbake på og i går tok Silje ett flott bilde av barna og mæ og æ var selv også meget fornøyd med bildet av mæ selv. 🙂🙂🙂 Så det går ant.  Hadde det ikke vært grusomt før så skulle det iallefall bli det nå.    
Nummer 22 

Våknet tidlig neste morgen til nye grusomme opplevelser som skulle bli et evig mareritt  Vår vakre sønn hadde tredd mæ med ildondt virus i hver en celle i mæ unntat den aller innerste inner cella mi i min hjerne.  Virusen var i full gang med å fange mæ.  Di laget grusom strenger igjennom min skalle fra øre til øre med hver sin ende festet til hovedsentret i min skalle som æ så bilde av midt i min skalle mellom ørene.  Men dette var ikke nok ifra øre til øre gikk det streng over mitt hode inn i hjerne barken og ifra innhjernen min som mitt hoved senter heter gikk det streng rett ned og inn i halsen min og med en snurring i rundt strupen min i øvre del.  Det silte ild ondt ondte olje i mellom ørene som prøvde å bryte seg inn på mitt hoved senter.  Det var Inteter på Inteter.  Æ fikk en fornæmmelse av at nå ble det skapt for hverandre ondt, det var lite godt å vite for æ forventet jo enno at Paradiset skulle skje.  Med dette helvete æ ble fanget i føltes det umulig for mæ å få løst opp disse strenge, og var det i en meget lang tid uløselig, sikkert over en måned.  Æ søkte hjelp hos Kjell Magne Unniverset spellmann, for noe i mæ sa at han kunne kutte ondte strengene med sine øyne.  Han kom å ba for mæ at strengene måtta løse seg.  Han stod i min stue dør åpning med hodet bøyd å ba.  Han hadde tro på vår kristne gud.  Æ slet og slet med dette, grusomt grusomt.  Unniverset spellmann skulle spille for kongen vår når han ankom blokka å kom på besøk i Guds te bar.  Han spurte mæ flere ganger i uka når kongen ville komme, æ svarte snart.  Kongen vår skulle ikke komme aleine men også vår statsminister Jens Stoltenberg, hans søster Ninni som også nå døde her i 2014, pappa, Tjeneren min Steigedal, narkosjefen Knut Fugelsnes, politi Jan Helge kjøl som skulle denne dag stå for serveringen i Guds te bar  og Emma engelen Gabriel, mitt gammel tante barn.  Og midt på bordet i Guds te bar skulle våres vakre sønn henge i en hoppe disse som var festet i taket, han forlangte også å få være med på Unniversets styre møter.  Selvfølgelig snakket han ifra fødselen av.  Og æ skulle bare sitte der å kose mæ å når ondt dukket opp på mæ som bare noen små blå flekker trengte æ bare å stryke over det i noen få minutter så var det gått over til ondt.  Sånn skulle det skje under Unniversets eksamen.  Æ hadde ordnet en fin plass oppe i Guds te bar på baksiden ved veggen hvor æ hadde laget en flott plakat hvor det stod Unniversets spellmann.  Der skulle han stå med sitt keybord å spille å synge, æ så for mæ at han skulle stå der sammens med sin polske venninde som var skapt for han.  Hun i flott hvit cowboy hatt.  Men som flere andre venner av mæ så døde også Kjell Magne.   I grusom helvetes tia var han den eneste i blokka som kunne komme inn til mæ.  Han var kun snill.  Aldri en ond stemme i han.  Æ var mange ganger ned til hans dør for å høre om han kunne kutte ondte strengene i dag.  I di grusomme virus strengene begynte æ å kjøre onte kjøtt igjennom, kvalmt.  Det gikk i heile snøringen med lagring for små svarte erter som en perle på en snor i min hals, som æ igjen måtta kjøre en og en igjennom mitt heile Unnivers, for så vidre ut i mine celler igjen..  Når dette begynte hadde det også ordnet seg en streng ifra min hals og ned i venstre ben hvor det også plukket opp Inteter under min fot flate som var kålsvart av Inteter som æ også måtte legge i bane i min kropp.  Dette måtta æ jobbe med når æ la mæ til natta, det startet med at ondt grep min min tunge bakover i munnen å klappset med den for å dra mæ tilbake til det store Intet, noe ondtet ikke klarte da men tok opp alle Intetene med ondte kjøtt som æ måtta legge på plass før natta.  Dette kunne ta timer.  Meget ubehagelig å kjenn det snurre rundt i min hals å æ så bilde av det som svarte ert med et ild gult orange prikk på som et ondte øyne på hvert Intet.  Men dette var bare natta, grusomheter på grusomheter stod på rekke og rad.  Ikke i kamp og helvetes arbeid i ska det i ska det fikk æ opplevelser av Kjærlighets rus i alle hus av alt fantastiske som skulle skje der.  Basen ned i første etasje her i blokka som er rus tjenesten måtta flytte ut og Tjeneren min skulle ha en mini bank der ned så han kunne gå å ta ut millioner som far å æ kunne gi til barna våres når di kom på besøk i Guds te bar.  Ellers skulle det være kontoret til Tjeneren min og til styre møter av og til.  Og æ skulle ha leiligheter her oppe i blokka på min side hvor æ hadde lager til frukt som Tjeneren min gikk og hentet poser så vi kunne sende med barna våres hjem.  Ellers skulle leilighetene ovenfor mæ være lager for ting til Lykke poser.  Ifra inngangen til blokka skulle det henge Lykke poser opp trappa og han ned under mæ måtta flytte ut så vi hadde en leilighet til å lage Lykke posene i.  Hadde mange arbeidere æ selv skulle bare lage en pose av og til, men selvfølgelig skulle posene bare ha mine oppfinnelser nedi ja så langt ikke Faderen laget noen oppfinnelser da.  Den Amrikanske presidenten skulle også komme men æ kan da ikke annet enn Smøla engelsk så han skrudde æ om så han snakket norsk i Guds te bar.  Ellers så skulle alle våres barn på jorda komme en gang innom Guds te bar og hver tredje uke skulle Faderen og æ ha biff og rødvin hver tredje uke hvor alle våres barn skulle få komme en gang igjennom fremtiden.   Vinmono polet i Kristiansund skulle legges ned og der skulle di selge frukt poser med Unniversets hemmeligheter nedi.  Og på kaia i Kristiansund skulle vi ha tre butikker med Skaperens Lykke poser.  Og bakrom for arbeidere, folk ifra hele verden skulle komme dit for å kjøpe seg Lykke pose og noen skulle inneholde rakett tur til Mars på hytte ferie.  Æ skulle sitte på verandaen på Lykke bergan som mitt forbannelse sted hadde fått sitt nye navn å brodere Mars til en perle for oss jord boere med øynene mine.  Andre siden av blokka skulle vi bruke til hotell.  Faderen og Tjeneren min skulle drive jordens mest luksuse bilforettning og vårt vakre barn ønsket å være med di på jobb av og til.  Politi stasjonen her i byen skulle bli Hovedkontoret til menneskeheta, og vi skulle bare ha ordens politi.  På Hovedkontoret til menneskeheta skulle anfetamin brukere og politi samarbeide.  Narkosjefen måtta gi bort sitt kontor.  Alt rundt dette blir å finne under Sann historie 4 Langveien en gang i fremtiden. Alt dette kan SKJE i kjærlighets rus i alle hus. Bortsett ifra vårt vakre barn da men til gjengjeld min sønn Roy Sverre tilbake.  Han kan komme sigende tilbake ca rundt 20 april 2017.  Isåfall blir han den første som står opp ifra det døde. 

 Nummer 23 

Husk æ har aldri før fortalt noe om ondt til noen før.  Kun i små strofer.  Ingen veit utenom di som leser her. Det som møysommelig stod på i over sju år.  Selv ikke til min psykiater har æ sagt noe om dette.  Til psykiratrien har æ kun snakket om Kjærlighets rus.  Med fanget av ondte strengene skulle det bety alvorlig mye problemer.  Virusene var helt pervers.  Åpna æ kjeften min inne hos mæ sjøl noe æ hadde gjort meget mye på grunn av Skaperverket og funnet ut av det sprengte virusene min gane i filler, det gikk også langs tennene mine kunne kjenne det gikk i rundt tennene som en streng med lyn lys i.  Når dette skjedde ble æ pokka nøyd til å reparere.  Æ måtta pytt tunga mi bakerst der ganen slutter å sprute medisiner opp i mot min hjerne som igjen sendte tilbake med opprettelse av min gane og festing av mine tenner igjen dette skjedde møysommelig sytti ni ganger.  Kjente ondte snorene strammet til når dette skjedde også.   

Nummer 24   

Røde kors Kruttsien min nabo forlangte flere morgener nå frokost til seg og hans gjest som æ måtta møysommelig lage, men æ kunne ikke være sammens med dem på grunn av ondt.  Som takk for maten en dag kom Røde kors Kruttstien med en tørr shampo som hans besøk hadde betalt for.  Æ hadde aldri før brukt en tørr shampo men dette skulle vise seg for at æ fikk alvorlig mye bruk for.  For at æ overhodet skulle kunne vise mæ ute i gangen måtta æ være helt perfekt, renvasket og ikke en flekk eller en skrokke på klærne.  Æ måtta klæ på mæ møysommelig også alt skulle være helt korrekt.  Når æ skulle legge sammens klær ifra snoren måtte di være nøyaktig kant i kant og hvert plagg måtta helt dit di skulle før neste plagg ble lagt sammens.  Alt æ ikke trengte ble lagt ut i Guds te bar i en kasse til gis bort.  Hadde også en vegg med billige klær til salgs, noen kjøpte men meget mye ble stjelt også. Alle klærne æ hadde ut i Guds te bar måtta æ også møysommelig rulle med kles børste først.  Æ kunna ikke lengre bruke sminke eller parfyme for i Paradays skulle vi være naturlig.  Vitamin piller som æ kalte lykke piller måtta æ fast ta både morgen og kveld med mengder av omega 3.  Det ble bare strammere og strammere krav til mæ, æ var nøyd nøyd og nøyd.  Var æ heldig så hadde æ penger til mæ sjøl som æ kunne kjøpe mæ en liter melk for.  Melka kalte æ for livets rett. Å var veldig glad hver gang æ satt en slik boks i kjøleskapet. Ja for ildt ungan fikk jo alt æ eide å hadde i Guds te bar, men det gjorde æ altså med glede da, men dog meget slitsomt for at det måtta gå i ska det i ska det da.  Ute i Guds te bar spurte pille misbrukeren om æ hadde starta frelsingen nå. På min flotte Skaperverks vegg ute i Guds te bar som æ sikkert hadde brukt en seksti sytti timer på å lage hengte opp Røde kors Kruttstien opp bilde av seg selv og æ måtta skrive lappe under Birkebein rennet.  Det var noe han hadde vært med på noen år tilbake og det var det store samtale emnet hans.  Æ syntes ikke det kledde helt min vegg men lot det skje.  Men en morgen æ kom ut hang det to kjempe store bilder der på veggen av han og kjæresten som var stygge nær bilder der nesen  og halve trynet stod frem det var kvalmt men æ måtta få Kensly til å ta di ned.  Det var som en liten sorg at noen saboterte veggen min.  Røde kors Kruttstien var veldig hyggelig når han var edru men full grusom.  Han hadde vært på varme stua en dag da han kom til mæ med et par poser med Waldorfs hvite egg.  Hvite sjokolade egg.  Og med di i hus ble det mere frelsing æ måtta på.  La to og to egg i små plast kopper med rødt hjerte nedi, så i pose med rød eller lilla sløyfe i rundt.  Hvite egg betydde ingen ondte egg mere.  Disse skulle jo selvfølgelig til politi stasjonen så dit dro æ med di, men politi vakta var stengt for dagen så æ måtta ringe på og en dame ifra opprasjonsentralen kom ned og tok imot eggene og skulle dele di ut oppå der.  Ja hun ble meget glad for gaven.  Røde kors Kruttstien var nesten den eneste som bidro noe til mæ til Guds te bar og mæ.  Å ja så ho Johanne da som titt og ofte var innom for å høre om æ hadde noe å selge da.  Røde kors Kruttstien bestilte Lykke pose til mæ som han forhånd betalte for, æ laget den største posen som æ noen gang hadde gjort.  I en boss sekk, han skulle ikke ha den før han hadde flyttet til en ny leilighet i Kruttstien, noe han skulle gjøre like rundt hjørnet, men dette ble utsatt og utsatt.  Butikken var snart det eneste fri stedet æ kunne bevege mæ til på grunn av ondt, men da æ ankom den måtta æ sjekke om det var ildt unger inn der før æ åpna kjeften min hvor æ var nøyd til å stille inn Unniverset ved at æ måtta igjentatte ganger nedpå der si akkurat der å da akkurat der å da og akkurat der å da så skjer det til flere mennesker.  En gang til sju persjoner.  Var nøyd. 

Nummer 25 

Så begynte ekstrem helvete i helvet.  Æ kunne plutselig ikke være i kontakt med vann lengre.  Gjorde æ det var det som et buet strekk slo ut av mæ og Big Bang kunne skje.  Æ kunne heller ikke lengre pusse mine tenner og prøvde æ uten vann sprengtes tennene mine ved tann kjøttet.  Æ måtta vaske mæ i mitt eget spytt det var den eneste mulighet så det var her æ skulle få bruk for tørr shampoen som var kommet i hus, så æ fikk vasket håret mitt på en måte.  Og virusene var ild sinte og opptil mange ganger for dagen angrep di min innhjerne som lå midt i skallen æ kunne se et syn at di lå i en dunga der på mitt indre punkt som viste seg som en svart liten knapp.  For å klare å få virusene vekk ifra min innhjerne ble æ nøyd til å drikke mat olje for så igjen å bruke min tunge på presse opp i ganen å sende medisiner og olje opp til innhjernen og fikk lettet på virusene i flere slikre omganger til di alle hadde gått inn i hver sin hjerne celle på mæ.  Som viste seg som små svarte prikker med ild gul inni.  Det var som det svidde der oppe.  To ganger gikk brann alarmen i blokka den ene fikk æ se røyk komme ut av min ventil i stua, æ trodde det brant inne hos naboen på den andre siden av blokka.  Før æ gikk ut var æ innom mitt kjøkken en tur men kunne overhodet ikke se noen røyk der.  Alltid når det var brann alarm var vi pliktig til å gå på ytter siden, men i dag kunne æ ikke stå der sammens med ildt ungan for det kunne være fare for mitt Unnivers så æ sprang bort på Lykke bergan og ble der i god tid til æ antok at brannvesnet hadde dratt.  Fikk høre at brann alarmen hadde utløst inne hos mæ.  Det var min mikro ovn som æ sansynligvis skulle tine et par brød skiver i for di lå kål svarte inn der.  Men det æ ikke forstår enda den dag i dag er hvordan det kunne ryke i min ventil i stua og ingen røyk i kjøkkenet.  Folket i blokka hadde sagt til brann vesnet at æ hadde blitt redd å språnge til skogs.  Men da æ hadde fått hørt at det var inne hos mæ at brannvesnet hadde vært skjemtes æ som en hund.  Noe i mæ sa at brannmennene sa det så ut som et helvete inne hos mæ, noe det i grunnen gjorde da æ ikke lengre kunne ha noen kontakt med vann.  Først fløyt Lykke bordet mitt over og så på kjøkken benken stod det stabler på stabler med brukte plast beger som æ hadde tatt inn ifra Guds te bar.  Kunne ikke kaste di, for di skulle vaskes og til igjenvinning.  Og det var flekker på mitt golv som hadde blitt svarte for di det muligens hadde dryppet av te kannen og huset var støvet ned.  Skammelig skammelig følte æ.  Så skulle æ varme noe på ovnen min og hadde fått slått på feil plate og det stod ting på ovnen som tok fyr og blandt annet omega 3, men Røde kors Kruttstien kom inn og veltet alt ifra ovnen og ned på mitt golv å fikk slukket brannen.  Av omegaen var mitt golv blitt som en skøyte bane.  Fikk da tørket det opp på et vis. Ingen brann alarm der da.  Men så ble det storbrann opp i andre etasje en leilighet brant ned av at en dame tømte 96 sprit på seg selv og tente på en røyk, hun ble meget skadet å lå på sykehus i fem seks måneder.  Blokka ble røyk forgiftet og vi måtta til hotell.  Det var forbudt å gå inn i blokka men neste dag ble æ nøyd dit for æ måtta hjem for å gjøre ska det i ska det.  Og fikk pakket med mæ sju hundre omega 3 så æ kunne sitte å plukke en og en opp å legge den dit den skulle mens æ var på hotellet.  Frelse gaver fikk æ også med mæ som æ hadde laget tidliger å delte ut på hotellet.  Også til di som jobbet der.  Når æ ble pokka nøyd til å være sammens med andre folk ble det på en akkurat der å da tvangs lagt ondt i mæ på trygg plass så ikke Unniverset skulle sprenges.  Ifra nå og i to måneder frem i tid kunne æ overhodet ikke ha noen kontakt med noen i blokka lengre.  Æ kjente det som svart hevelse som boblet i rundt mæ ide æ passerte folk ute i gangen når æ var nøyd ut.  Æ sprang som oftes.  Så måtta æ til Futura for å få til å holde styringa på Unniverset å før det inn i mot Kjærlighets rus i alle hus.  For å få nok signale inn på det så æ kunne få styringa i mine hender som ble satt i possisjon rett ut ifra albue med små vridninger på hånd flaten en gang hvert femte minutt.  Så måtta æ innom alle butikkene på Futura under etasje og si akkurat der å da til di som jobbet der.  Det gjorde at æ fikk min styring.  Æ satt på en skult plass i en stol på Futurat til æ hadde fått nok feste i styringa så æ kunne forsiktig legge den ned på mine lår å ta den med hjem så æ kunne fortsette å sitte i timesvis med å holde Unniverset i sjakk for ikke under gang, æ som trodde det var sammen sveising til at kjærlighets rus i alle hus skulle starte opp i Kristiansund som skulle være forbildet til jorda vår.  Men etter mange timer og æ var helt utslitt av å sitte i posisjon i mange timer kom ondt opp i mæ å smelt av min styring og dette medførte til at æ var nøyd tilbake til Futura igjen for å hente tilbake min styring.  Dette skjedde tre ganger, men den siste med en fatal sluttning.  Æ fikk se ondt sprute ut av min høyre tommel med en blålig farge ytterst med ild gult farge inni og det smelte av min styring og pulveriserte min pannen fulstending i billiona små biter.  Æ måtta gå hjem uten styring men heller bare reparere og reparere min panne.  Siste gangen æ var innpå der fikk æ se fremtiden min komme lysende inn på mitt venstre lår, men plutselig ble det kål svart å æ mistet styringa igjen.  Æ gikk ut bakveien på Futura å det var da det begynte å skjedde det evig varende at ondt presset ifra indre skalle så heile min ytre skalle bristet og bristet æ måtta og måtta reparere og æ gjemte mæ bak et buss skur til å begynne med.  Æ var så sliten at æ nesten ikke maktet mere, men til slutt over vant æ det igjen, å begynte å vandre hjemover igjen, men kom ikke lengre til gravstedet i Melkvika svingen før æ måtta gå inn der igjen for å bli der i times vis for ondt sprengte skallen min innenede ifra igjen.  Så snart æ hadde klart å reparet så skjedde det igjen.  Dere kan tenke dere et nøtte skall som brister i billiona vis sprekker med et vanvittig trykk innende ifra.  Men dette var ikke slutten på denne helvetes grusomme opplevelse, æ måtta vandre tilbake til Futura å gjemme mæ bak buss skuret igjen men nå sa æ til ondt i mæ at nå ønsket æ ikke å leve lengre å ville heller bare legge mæ ned bak skuret å dø.  Døde æ døde ondt inni mæ til nesten gang vi stod opp igjen.  Alt æ ønsket mæ før min død inntraff var å få mæ en røyk.  Æ la mæ ned i lyngen å nøt min røyk, men døden kom ikke ondt var ikke intresert i å dø akkurat nå så det trakk seg tilbake, men i virkeligheten så var det æ selv som utførte jobben men som mennesket æ var var æ uvisst til dette så æ var inneforstått med at æ skulle dø nå.  Når æ stod opp igjen å skulle gå hjem ringte min datter Silje og hun spurte hvordan det gikk æ svarte det går på tilintet gjørelse på tilintet gjørelse av mæ ok tilintetgjørelser i dag da mama sa ho.  Som om det var helt naturlig for henne.  Det var enormt meget mye ondt som skjedde men meget mye er gått i glemme boka.  Det skjedde noe møysommelig møysommelig heile tia hver eneste dag.  En dag æ gikk over gata nede ved butikken så ropte æ til en dame æ kjente idet vi var midt i et gang felt no skjer det no skjer det.  Da smalt det i min skalle som et svart strek ifra øre til øre i bak hodet det var en revne på cirka tre millimeter.  Da fanget ondt min under kjeve.  Ubehagelig ubehagelig.  Tenk dere det da at dette kom æ uviten til til verden og visste overhodet ikke hva æ skulle møte på min vei igjennom livet.

Nummer 26  

Ondte strengene gikk i oppløsning etter dette og all eksistens ondt gikk over til mitt blod og æ var en levende bombe æ måtta holde mæ inne stengt i bunkersen.  Hørte æ bare kald skrekken i naboen min Røde kors Kruttstien så merket æ at all eksistens ondt ville stå opp i mæ.  Litt før dette tror æ det var det året Anders B Brevig gjorde sitt stundt i allefall 22 juni det måtta vel være i 2012.  Røde kors Kruttstien og æ skulle til byen på den samlingen til rose havet som det skulle bli.  Æ dro ut for å kjøpe roser men alt var utsolgt, så det ble roser i stoff.  Tre røde og et rosentre i hvite roser.  Det skulle gå sørge tog i byen vår for alle di Anders B Brevig hadde drept.  Det var lande sorg over heile landet og alle var rystet over den grusomheten som hadde skjedd.  Mulig dette var i 2011.  Røde kors Kruttstien og æ dro til byen han bar rosentreet og æ rosene men æ hadde også skrevet et kort som det stod noe som at måtta vi klare å åpne lykke land hilsen Moder Jord og et eksemplar av Skaperverket rett opp og ned som det e`.  Vi ble ikke med på heile tog runden fordi Røde kors Kruttstien ville gå en annen vei rett opp kai bakken og opp på Kongens plass hvor rosene skulle legges ned.  Det var kommet mange roser der oppe. Røde kors Kruttstien satte rosentreet i midten der og æ la ned boken og kortet som hang på rosene å  la rosene oppå å tente et lys.  Vi kaldte det for en fredet plass.  Og byens befolkning bygde en bue med alle siner roser i rundt vårt verk i rose havet.  Dette må ha vært i 2011.  Husk æ må skrive alt etter husk og har møysommelig meget mye å tenke på å æ skriver på flere plasser her til forskjellige tider ifra mitt liv.   Om kvelden var æ tilbake til rose havet og hadde kjøpt fem store lys lykter å plaserte di i formasjon foran rose havet og tente di.  Dette for den ulykke som hadde skjedd men også for våres stamme som består av fem. Æ dro tilbake senere for å se om di fortsatt brant da æ traff Kalle mann der og han fortalte at han hadde vært å sjekket om mine lys brant.  Æ hadde selvfølgelig ikke fortalt Kalle mann om mine hendelser ved rose havet, så dette gjorde han i uvisst tilstand men han visste inni seg selv at dette var mine lys.  Hjemme utenfor blokka traff æ Kongen i Arken Roy.  Han hadde gravet opp en stein som lå under jord på plenen vår og sa til mæ at denne steinen var min.  Nina og æ reiste den og den stod som en støtte og vi spadde opp foran den og laget et lite bed.  Vi ville gjøre dette som et minnes merke for di som hadde mistet sitt liv.  Nina ville plante en evig grønn plante der og æ kjøpte roser og lys å satte ned.  Denne plassen ble pyntet i over et år.  Men til vår store fortvilelse kom en mann æ kallte Kristiansund og pie nummer 3 og stjal våres stein, tung som fan.  Vi måtta være to sammen til å bære den.  Vi måtta da ut på leiting etter den og fant den igjen ved ingangen til porten til Kristiansund, utrolig nok.  Tenk å stjele en stein da.  Rosene i rose havet skulle gå til kompost binge for å ta vare på jorden av di som senere skulle brukes til et minne merke.  Det var da Røde Kors Kruttstien sa til mæ at vi måtta hente mine roser tilbake fordi di var av stoff.  Det lyset som æ hadde tent hadde brent seg fast i di tre rosene og hang på der sammens med mitt kort.  Disse tok æ lenge vare på, til æ inntil en dag hang di opp i Guds te bar.  Rosen treet sendte æ til Ålesund til min datter Silje som en gang i fremtiden kan bli Jordens Dronning.  Men når hun ble lei av di så fikk æ di tilbake og her i 2014 står di som en pryd i stua mi.  Æ hadde kjøpt mange flotte klær til mitt ufødte barn som sa han ville komme snart på jorden.  Di var på tilbud på Cubus til tjue ni kroner stykke, men det endte med at æ sendte Silje nesten alle di klærne til Ålesund fordi hun ventet en gutt Roy Magnus. Lykke poser sendte æ også med.  Hun skulle overhodet ikke ha vitet noe om mitt ondte barn, men Linda Regnbuens Farge Solstråle som hadde lovet å ta vare på mine meldinger som æ sendte i 2012 å kopiere di å legge di på trygg plass, skulle overhodet ikke nevne noe til Silje.  Men noe måtta ho ha sagt til ho.  Fordi ho ringte mæ etter hun hadde fått min bag med alt og sa at æ hadde kjøpt alle klærne til Anders B Brevig enda han er voksen og hun sa at han også holdt på med Unniverset og hun spurte mæ om æ også kom til å drepe mange mennesker, dette var iallfall i på vinter halvåret i 2012 fordi Roy Magnus kom til sommeren.  Mine tårer rant ned, det var meget ondt at min datter sammenlignet mæ med Anders B Brevig enda hun veit at æ kun er snill.  Men ondt har også latt det ligge i menneskene i rundt mæ også som blir mye beskrevet i Sann historie 4 Langveien.  Etter grusomheten med Anders B Brevig sendte æ et brev på femti ni sider til statsministeren Jens Stoltenberg også med umasse bilder men også dette brev kommer i Langveien.  Men det hører til med historien at som straff når æ kom til mål i Unniversets eksamen så måtte Anders B Brevig sette alle barna tilbake på jorden av di han drepte med øyene sine.  Har skrevet en del meldinger om dette.  Anders B Brevig kalte æ også som en av Satans utsendte. Måtta dette være den aller siste grusomhet her i Norge. 

Nummer 27

Med ondte strengene vekk og all eksistens ondt i mitt blod hadde æ ekstremt meget mye ondte blod i mitt blod å æ var som sagt en levende bombe.  Men som Skaperverket krevde så måtta æ ut i gatene enten for å plukke rusk eller annet embede for Skaperverket.  Æ kunne overhodet ikke snakke til noen fremmende og slett ikke til noen av min omgangs krets.  Så en dag fikk æ det for mæ at æ måtta til byen og på politi stasjonen og dro dit i Skaperens drakt med virus hatten på hode for den var æ nøyd til å ha, fordi mitt hår så ut som en tøvet dott, hadde da klart å få børstet det litt da så det hang litt hår nedom hatten så det så normalt ut.  Æ hadde fått det for mæ at æ skulle snakke med narkosjefen Fugelsnes.  Da æ ankom politi stasjonen var den stengt men inne i gangen kunne æ se akkurat Fugelsnes stå å snakke med en mann borti gangen der så æ kakket på vinduet til han og han kom etterhvert ut.  Vel utenfor politi stasjonen hvor vi står og prater i for grunnen av stasjonens inngang bøyer æ mæ ned i kne stående til Fugelsnes og retter den venstre hånd ut og sier til han Velkommen til Hovedkontoret til menneskeheta. 🙂🙂🙂 Fugelsnes ble litt sur å sa nå Unni er du bra syk.  Æ fikk se synet av mæ sjøl med en stor boble med svart ild ondt i rundt heile mæ og æ grudde mæ for hjemveien.  Kan huske i første vei kryss hvor æ så en fremmend mann komme i mot mæ ble æ nøyd til å krysse gata for å ikke risikere at æ kom i nærheten av noe ondt.  Vel hjemme fikk æ skrevet meldinger til Røde Kors Kruttstien at æ overhodet ikke kunne snakke med han mere på grunn av at da kunne Big Bang skje.  Det onde i mæ kunne stå opp å dra inn i han å det ville ha resultert i at æ har gått i oppløsning totalt pulverisert og hele Unniverset sprengt til helvete.  Æ forklarte Røde Kors Kruttstien møysommelig hva og hvorfor æ ikke kunne ha kontakt med han på lang lang tid.  Men med dette reagert han noe ild sint til å begynne med og dundret og kjeftet utenfor min dør.  Ildondtet i mæ prøvde å stå opp, men æ holdt klokelig min kjeft igjen å svarte han overhodet ikke tilbake for det kunne æ ikke gjøre.  Han kom til tider og utider.  En natt var han ild sint fordi æ ikke hadde internettet mitt på så han kunne huke seg på.   Ondet i mæ reagerte hver gang di hørte hans stemme.  Æ ble nøyd til å skrive lapper på min dør at æ var bort reist.  Æ skrev at æ var dratt til min mann for alltid til Min Romio i Trondhjem.   Men denne beit heller ikke Røde Kors Kruttstien på.  Han har i tidligere liv forutsaket heile førti sju Big Bang med all eksistens.  Så folkens her har vi vært møysommelig mange ganger før.  Men det har vært uhorvelig mange Big Banger før første menneske stod opp å på all levende eksistens og heile Unniverset.  Æ tegnet og laget papiret Domme dag og skrev 8 august 2012 på den.  Plasserte den en eller annen plass i byen kan ikke huske hvor muligens på rutebil stasjonen.  Det skulle vise seg for at akkurat det skulle skje like rundt hjørnet, men som æ fikk averget i di aller siste sekunder, for å si det på den måten.  Pappa reddet oss ifra tilintetgjørelse. Før selveDomme dagen kom måtta æ en natt ut på en lang gå tur.  Ifra blpkka til rensvik bensin stasjon.  På veien dit skulle æ få to gode opplevelser.  Æ møtte ondte toner på min vei, di svirret rundt mæ noen meter frem i gata men med mitt sterke sure ondte blod klarte di ikke å angripe mæ å komme inn i mæ.  Kun ved mitt godte blod hadde di klart å komme inn i mæ.  Dette står forklart i sann historie 5 Ifra vår aller aller første eksistens. Og ved Omsund broa kom det flyvende en diger virus pose med ild ondt landende på min overside på høre side av min leppe det kostet æ bare vekk.  Ifra den dagen var æ fritatt for å ta inn noe mere ondt i min bolig.  Penger hadde æ ikke å æ var ramme tørst å fikk skriv opp en brusflaske til dama oppe på rensvik stasjonen før æ begynte på den fem seks lang kilometer turen hjem at.  Vel fremme ved Futura tok æ runden innom der fordi di hadde store askebeger der ute og æ hadde ingen tobakk, så der samlet æ sneiper til mæ.  Måtta må.  Guds te bar ble fullstendig nedlagt idet æ fikk all eksistens ondt omlag til mitt blod for æ kunne jo overhodet ikke ha noen kontakt med befolkninga der lengre. Så var vi kommet til natt til 8 august og en meget olm og drita full Røde Kors Kruttstien kom som et olja lyn og laget stor helvete utenfor min dør og den onde stod opp i mæ æ fikk i siste liten klappet igjen kjeften min og la en hånd over den.  Den onde som stod i min hals og så ut som en naken menneske kropp i en orangs farge noe spikle tafsete foter på.  Æ måtta holde hard igjen rundt min kjeft og vente på at Røde Kors Kruttstien dro tilbake til sin leilighet og ble stille inn der.  Æ måtta ringe etter nød hjelp klokken halv fem om morgenen og det ble til pappa fordi no måtta æ ut av blokk for å unngå Big Bang.  Pappa lovet å komme å hente mæ.  Æ pakket en umasse saker som æ skulle ha til frelse gaver og noen klær også Skaperens drakt.  Æ sa til pappa over telefonen at han måtta stå dørvakt i gangen foran døra der inngangen var for Røde Kors Kruttstien, fordi han måtta overhodet ikke komme ut i gangen så vi fikk noen øyen kontakt heller og æ måtta ha min ene hånd foran min munn.  Pappa måtta etter æ hadde kommet mæ trygt ned trappene ta med resten av min flykte lass og låse min dør.  Pappa sa han ville kjøre mæ inn til mamma, noe han gjorde.  Men inne hos mamma torde æ heller ikke å snakke da den onde stod enno opp i min strupe så der ble det lappe skrivinger til langt utpå formiddagen til den onde begynte å trekke seg litt tilbake.  Men æ var hos mamma laget æ mange frelser gaver som æ skulle ut i byen med.  Blandt annet luksus te kopper, med Hot love te og sukketter og forskjellige skrifter til som æ var å delte ut i byen uten å kunne si en eneste tale til noen.  Æ tok bussen ifra mamma som æ hadde fått busspenger av og skulle kjøpe Dagbladet for mamma til hjemturen.  Men æ valgte blokka igjen isteden for å dra tilbake til mamma og fikk veldig stor dårlig samvittighet for at æ ikke kom tilbake med avisen til henne.  Æ følte at æ kansje kunne klare kampen med å være innestengt i bunkersen med Røde Kors på ytter siden, men det hadde nok meget trolig endt med Big Bang så den 9 august kom det lege og politi til min dør, men æ åpnet selvfølgelig ikke.  Så di kom tilbake og låste seg inn til mæ og tok mæ med tvang til sykehuset.

Nummer 28  

På sykehuset ble æ ventende lenge og satt på et rom sammens med en sykebil sjåfår, di ventet på tur æ var overhodet ikke inn til noen lege.  Så dette er ikke den rette tvangs innleggelse.  Æ sa til sykebil rabeiederen at alle stygg medisiner skulle bort som ape dop slik di fyller gamlinger med så di ska svime av til kvelden og tvangs medisiner for di som over hodet ikke trengte det og narkotiske piller der det overhodet ikke trengs.  Legene er en av di største narkolangere.  Etter en times tid venting på ledig sykebil bars det i vei, æ ville hjem og pakk og innom mamma å hente mine hobby saker (frelse saker) men det var umulig å få lov til å dra begge plasser så æ måtta velge æ ville ikke dra til Hjelset uten å kunne ha noe å gjøre så æ valgte hjem til mamma, men æ hadde jo Skaperens drakt der også da så litt klær var det da.  Men til min store fortvilelse var ikke mamma hjemme, etter mye om og men fikk æ tak i ho på telefonen og heldigvis hadde hun en ekstra nøkkel hengende nede i garasjen så æ fikk med mæ min store last med frelse tingene mine og en haug med engangs lomme tørkler på pakkas vis.  Vel annkommet Hjelset var æ inne hos legen for innskriving og æ fortalte at æ hadde med mæ mye hobby saker da det overhodet ikke finnes noen aktivitet der innpå og først når man har fått foten inn der er det nesten umulig å komme ut igjen.  Han lurte på hva æ skulle gjøre æ sa som sant var at æ ville bygge pyramider med lomme tørkler for lykke bestanden vår.  I hans innleggelse raport stod det på over to sider bare løgn på løgn da æ en dag ba om å få se den.  Æ merket minst tjue feil som stod der og overleverte det til min lege igjen.  Det stod til og med at æ tredde bossekker over hodet på folk fordi var sataner og det stod også at min datter hadde utalt til legen den tvangs sprøyta som di begynte å gi mæ der som æ måtta ta resten av mitt liv spruta æ ut av øyan mine sa min datter.  Dette er sant for hver eneste sprøyte di har satt på mæ har æ under hele innsprøytning blunket med mine øyne å dratt giften ut av mæ igjen.  Akkurat nå i september 2014 ska æ få redusert megde og avslutt ved nyåret.  Hver jævla sprøyte har kosta staten femtusen femhundre kroner.  Æ spurte om lov til å få legge pyramider på et bord som meget sjelden er i bruk, for hver stein som var ferdig lagt med åtte papir lommetørkler på den nederste rad la æ flotte røde hjerter på æ bygde to pyramider med toppene møtenens i mot hverander jobbet også med å få formasjon på di slik di er i virkeligheten i Egypt, da det nesten var ferdig stilt og var et fantastisk syn måtta det fjernes sa sjef psykiateren.  Så det smadret di.  Så begynte æ å bygge inne på mitt lille fengsel.  Æ måtta jobbe helvetes mye ska det i ska det der innpå men fåretok det meste av det inne på mitt lille fengsel.  Di hadde fått en ny røyke lov innpå der kun en og en persjon fikk inn på røyke rommet å røyke vi skulle ikke få lov til å ha noen fri tale i mellom oss vi pasienter.  Røykerommet er faktisk det eneste stedet æ har brukt å oppholdt mæ innpå der når æ har vært der tidligere og vi har brukt vært mange samlet inn på der, hvor vi kunne være oss selv.  Dette med at det skulle bare være en og en innpå der medførte til mye helvete for køen kunne være lange og sure og sinte røyksuge pasienter stod på yttersiden å kakket i vinduet så det ble bare noe raske trekker når man først hadde kommet inn der.  Det var nok med å være i fengsel der om man heller ikke skulle kunne få lov til å røyke i fred.  Og kravet på min røyke mengde for dagen var igjen blitt til åtte røyker som æ skulle fordele på tjue timer, ja for min arbeids dag innpå der med ska det i ska det var på tjue timer æ sov som oftes ifra tolv om kvelden til fire og da måtta æ vente i to timer på at røyke rommet skulle bli låst opp.  Di klarte nesten aldri å sette frem melk til kaffen den måtta æ alltid etterlyse og da var det meget ofte uvilje til å hente melk.  Kjøkkenet hadde vi pasienter ingen adgang til.  I den så kalte tv stua stod det en bitte liten tve som æ overhodet ikke kunne lese teksten på ifra stolene eller sofan, di hadde en stor flat skjerm stående men den tok di ikke frem fordi noen kunne knuse den sa di.  Æ slapp skjerming denne gang men fikk beskjed av sjefs psykologen at æ måtta på beregne at æ minst måtta være der i tre måneder med vidre føring til rehablitering.  Litt av et budskap i guds forlatte hus.  Skulle vi til butikken for å handle måtta vi som oftes vente heile dagen før noen hadde tid til å kjøre oss dit for å gå selv fikk vi ikke lov til vi var jo bak stengte dører.  Og når vi skulle handle så sa di at vi ikke fikk lov til å handle det vi hadde lyst til vi måtta handle kun det di mente vi skulle ha.  Di tok ifra oss fullstendig alle menneskerettigheter.  SSS soldatene kalte æ disse folka.  I vår felles stue der hvor det var den eneste plassen vi pasienter kunne oppholde oss sammens fikk vi ikke lov til å snakke om det vi ville vi måtta snakke kun det språket SSS soldatene ville vi skulle gjøre.  Sa noen noe som ikke falt i deres smak fikk vi beskjed om å gå inn i vårt fengsel.  Og i våres fengsel var det forbudt å ha med andre inn.  Noe ekstra til lørdags kveldene var det kun en sjelden gang med mat, her gikk dagene jamt over likt.  Det var fredags kaffe da så ukens arbeidere kunne kose seg før helga fri vi fikk jo selvfølgelig være med da.  Æ var innpå der et år på nyttårs aften men æ oppdaget ikke at det var det før æ så en rakett utenfor, ingen bemerkelse på en slik dag der æ satt aleine inne på skjerminga.  Men med et under denne gang ved innleggelse fikk æ tre utganger på en halv time aleine denne gang uten SSS soldater men dog kun inne på området.  Hjelset var og ble det tryggeste sted på jord for mæ med all eksistens ondt flytende i mitt blod ild ondt.  En gang prøvde den onde å stå opp å komme ut av kjeften min der innpå og det var idet en arbeider gikk forbi mæ, men æ rakk å klapp igjen kjeften min så æ vant igjen.  Æ så aldri mere noe tilbake av den arbeideren.  Det var i grunnen ikke så mye mere ondt som skjedde med ondt litt var det da ting æ måtta jobbe med, men husker bare strofer av det.  Men uttallige ganger raste Big Banger igjennom kroppen min men æ vant over alle og ingen ble utløst.  Men helvete ble ikke forbi uten kamp i mot ondt mere det tapte på Domme dagen.

Nummer 29 

Men det var et synsykt liv med ska det i ska det der innpå å nesten overhodet ikke noen pauser enorme krevende arbeids dager.  Æ kunne ikke flytte hjem igjen før Røde Kors Kruttstien hadde flyttet ut av blokka og til Kruttstien, hans flytting ble utsatt og utsatt.  Men æ hadde ingen fritids problemer innpå der da æ var i full gang med storfrelsing av både buss sjåfører i Ålesund, Molde, Kristiansund, politi stasjonen, Tidens Krav vår lokale avis, Dagbladet og Verdens gang.  Brev ble det også sendt til Kongen vår og Statsministeren.  Det var meget mye det ikke var lov til på Hjelset men æ klarte å finne smutt hull og fikk igjennomført min stor frelsing innpå der.  Historien i rundt dette kommer like rundt hjørnet her.

Nummer 30 

Da velger æ å skrive ferdig historien ifra 2012 til juni 2014 ifra Domme dag til noe av det med toppen på Kjærlighets rus i alle hus til æ selv var et menneskevrak.  Men mye er beskrevet i Sann historie 2 Lykken for ondt og godt og Sann historie 10 Tale organet.  Men her kommer historien i meget korte trekk til æ igjen kunne bli et så nogen lunde et levende menneske igjen hvor æ kan til en viss grad leve et normalt liv igjen men dog da under strenge regler og masse masse nøyd nøyd nøyd.  Rusfri, røyk fri og alkohol fri og æ er nøyd til og totalblende alle menneskelige feil noe skjer helvete ofte i det æ er i farta i min leilighet og ellers.  Korrekt i tale, snill men ikke dum snill.  Og mye mye mere.  Som mitt lengste opphold på Hjelset hvor æ kun snakket om Kjærlighets rus i alle hus til arbeiderene om hvor fantastisk det skulle bli så straffet det seg mest av alle mine opphold innpå der med varighet.  Æ har tidligere en gang for flere år siden bedrevet jævel utdrivelse innpå der men det lengste oppholdet æ hadde hatt innpå dette guds forlatte hus før er på tjue en dager som var mitt første møte med Hjelset i 2005 hvor æ var ærlig til di der å sa æ tenkte mye på tall og farger og det resulterte til at æ ble innsperret i tjue en dager.  Fan er det forbudt å ha lov til å tenke å nå da ? Men æ visste nå og var meget inneforstått med at æ overhodet ikke kunne komme hjem til blokka før Røde Kors Kruttsien var flyttet ut og ikke kunne æ se at æ kunne være noen andre plasser fordi æ hadde jo et helvetes arbeid med ska det i ska det hvor ingen mennesker i rundt mæ har anelse på hvordan min hverdag er.  Foruten den som har begynt å lese her.  Men det som gjorde at æ holdte ut på Guds forlatte hus i litt over to måneder var netopp det at æ jobbet med Kjærlighets rus i alle hus foruten ektrem ska det i ska det, som æ klarte mer eller mindre å skjule der di dømmer ditt liv.  Æ startet med luksus teer til betjening og pasienter innpå der.  Men til pasienter var det jo nesten ikke lov å å gi noe, men æ fikk det da til da.  Hvite egg og hjerter i blank kopp med pose med lilla sløyfe på ble også spredt rundt på bruket.  Æ snakket om at Kristiansund skulle være forbilde til jorden for Kjærlighets rus i alle hus.  Alle luksus teer inne holdt lapper og samtlige hadde en flott tegnet lappe hvor det stod Hot love SKJER. Med ramme i rundt og hjerter inni med friske fine farger.  Æ fikk til det umulig innpå der å det var at SSS soldatene tok kopier av mine skrifter som skulle bli meget mye av som æ skulle masse sende ut i blandt befolkningen.  Æ fikk også til det umulige mulig å gi frukt poser med lapper og sokker og hermetisk annanas i til SSS soldatene til tross for at di har forbud om å ta i mot gaver ifra pasienter, di ska da avlevere di ved utskrivelse fordi pasienten kan ha gitt bort i syk tilstand.  Hele mine dager foruten ska det i ska det i fengslet mitt foruten at æ pakket frelse gaver bestod av å fargelegge og klippe papirer som skulle ut til frelsing.  For kopiering fikk æ til jamt å trutt til det ble fullstendig forbudt.  Brukte flere på forskjellige vakter.  Ingen innpå der hadde noen anelse om hva æ egentlig gjorde innpå der til tross for at di hadde begynt med å tvangs medisinere mæ med sprøyter.  Der di er flere som bedømmer deg heile dagen.  Og hører ikke på hva vi sjøl har å si.  Den første del av frelsingen gikk via posten da vi hadde en post kasse ved utgangen av bruket her og det var ikke forbudt å kjøpe konvelutter og frimerker.  Æ kjøpte Smart konvelutter å så æ kunne fylle mye inni.  Og til tross for forbud om å handle ting på butikken så klarte æ få med mæ alltid mye ekstra av det æ trengte til frelsing og til tross for at man helst ikke skulle ha mulighet for å komme til butikken mere enn annen hverdag dag klarte æ å få til mange ganger to turer om dagen ved å bruke forskjellige vakt skifter.  Norges pakker kjøpte å og di kunne æ fylle opp med så mye æ ville i.  Di første  to brevene æ skrev gikk til Kongen oss og statsministeren vår. 

Nummer 31 

Di lød noe som dette.  Æ unni Kvernen Moder Jord sitter på et trygt sted og har vunnet alle Unniverser med ondt i.  Æ har akkurat unngått vår aller siste Big Bang.  Blir på trygg plass til det er trygt å flytte hjem igjen.  Pose med jord og kunskapens tre til salgs for fem hundre kroner.  Med vennlig hilsen mæ.  Det var muligens noe mere som stod men æ tror ikke æ har noen kopier av det og det var selvfølgelig hånd skrevet og flott pyntet med tusjer så det var et fint syn for øyet.  Di neste brevene æ sendte ut gikk til alle di æ har skrevet om tidligere her inklusiv vår kommune.  Disse brevene lød slik.  VIL DU BLI MILLIONÆR.  Vekk vekk vekk SKJER.  Atomverk, våpen, narkotika, alkohol og stygg medisiner.  Fred på jorden den 13 desember 2015.  Vi trenger kun nødvendige organ medisiner.  Kriger tar slutt.  Vi blir nøyd nøyd nøyd ska det i ska det til punkt og prikke.  Det betyr når vi tar i en ting må vi før den helt til sin rette plass.  Nøyd nøyd nøyd.  Skapt for hverandre den 30 mai 2018 for alle på jorda av mennesker.  Om 25 år også alle dyr på jord.  Dette stod ikke i brevet det æ skriver akkurat nå.  30 mai er mitt barne barns fødseldag og denne dato hadde æ satt opp over et år før hans fødsel.  Roy Magnus som han heter ville bli den nye menneskeføreren hvis æ skulle dø.  Fortsettelse av brevet.  Det er som å bygge pyramide stein for stein.  Mitt forarbeid for dette er det ikke plass til tallet for på denne jord.  Unniversets eksamen ska fullføres.  Aldri mere ondt skje etter 30 mai 2018. Vi vikinger frelser jorda og samt Unniverset.  Har 2 Unniverser med totalt 197 milliarder mennesker i.  For den som er sunn og frisk per dags dato får alltid liv av mæ som er med på ska det i ska det.  Aldri dø.  De andre kommer tilbake på en akkurat der å da.  For alltid liv kreves to omega 3, en kostilskudd, en c-vitaminog en flux to ganger daglig og tennene pusses inntil tre ganger om dagen.  Akkurat der å da.  Akkurat der å da.  Så SKJER det akkurat der å da.  Ska måtta må og måtta må er et møst.  Hilsen Fader Jord og Moder Jord.  Deres første far og mor.  Ny religon.  SNILL SNILL SNILL.  Hilsen SKAPEREN Unni Kvernen Gud ifra fan i helvete.   Sant sant sant.  SNILL.   Dette brevet ble æ nøyd til å legge farger på hver eneste bokstav og hjerter over alle ier og fargelegge di, heldigvis klarte æ å få kopiert opp på Hjelset så æ slapp å skrive det mange ganger.  Det samme brevet her hadde æ også masse utgivelse til ut blandt folket her i Kristiansund og til regjæringa da selvfølgelig med lilla sløyfe i rundt.  Men dette var på et senere tidspunkt mot høsten og vinteren til 2013.  Men æ hadde også med et tileggs ark på brevet hvor æ slapp å fargelegge.  Det lyder slik.  Unniversets eksamen ska fullføres.  All verdens økonomi av overskudd kommer til min konto 3930.10.95493 Sparebank Nordvest 1 Kristiansund.  For di som blir med på ska det i ska det til punkt og prikke får nøyaktig to millioner kroner ved fred på jord den 13 desember 2015.  Æ ska dele min formue med di fattige.  Det SKJER.  Ordføreren Per Kristian Øyen og statsminister Jens Stoltenberg ska hjelpe mæ å dele ut pengene i gata til di som trenger det.  Det SKJER.  Mitt indre system viser mæ hva som skjer.  Lykke til gutter og piker.  Hilsen Moder Jord Skaperen Unni Kvernen.  Fader Jord Min Romio sitter på Tunga fengsel og blir frelst.

 

Nummer 32

Ved innleggelse på Hjelset fikk æ også til det utrolige æ klarte å henge opp bildet av baksiden på boken Skaperverket rett opp og ned som det e`der hvor Faderen og æ sitter på hver en oss pyramide å rekker hendene i mot hverandre med et hjerte i mellom.  Teksten nederst på dette bilde stod hvem som hadde malt, min mamma og at Fader Jord og Moder Jord skulle giftes og dette fikk æ altså hengt opp på dags plan tavlene deres hvor alle pasienter og arbeidere så en gang i mellom dagen.  Og det fikk henge i fred over en måned. 🙂 Selv om æ var utsatt for ekstremt ska det i ska det på Hjelset så klarte æ å kose mæ med min frelsing som pågikk inntil tjue timer i døgnet.  Når æ ikke satt å klippet og fargeleggde ute i stua var æ på rommet mitt å pakket frelse gaver og luksus te kopper som også alle inneholdt farget te lys i blank kopp og røde hjerter også i.  På rommet mitt måtta æ foruten og lage frelse saker drive stort med system setting i ska det i ska det.  Æ ordnet mæ løyper med hvor ting skulle innom før det endte helt dit det skulle det kunne være lomme tørkler som skulle til pyramide bygging, fyrstikker og hver eneste te kopp til den var ferdig stilt med alt oppi inkludert te suketter, lapper og pose med lilla sløfe på.  Alt en og en i gangen.  Poser til jord hadde æ også gjemt i mitt skap og gikk ut med di etter hvert å gjemte di ute til æ skulle hjem på perm.  Di også selvfølgelig godt innpakket i blanke poser med lilla sløyfe på.  På nesten hele tiden æ var på Hjelset som varte over to måneder gjorde æ nesten ikke noe annet inn på avdelingen enn enn å tegne, skrive å klippe.  Og ingen av arbeiderene hadde noen peiling på hva æ virkelig drev på med inne på mitt fengsel.  Som sagt så hadde æ forbud i mot å handle, men dette fikk æ lurt di trill rundt med.  Det kostet enormt mye dette til min stor frelsing som skulle skje.  Trygda mi rakk ikke til, så det ble til at æ satset tre husleier på denne frelsinga som skulle skje inntil æ hadde fått sendt den norske regjæring siner pakker utpå sen høsten 2012.  ( Æ klarte å få utsatt husleiene litt da æ sa æ holdt di tilbake på grunn av klager æ sendte inn til bolig kontoret om helvete i blokka. Disse klagene blir å finne under Min bekjempelse i Sann historie 2.)  Som dere kan se min store sending der på min hoved side her under regjæringa.  

Nummer 33

Har fått problemer med å skrive på denne side og er nøyd til å åpne en ny side som heter Domme dagen, det blir da Sann historie 12.  Men den fortsetter ikke med det samme som den sluttet med her.  Den starter med historien ifra 2014 den 16 og 17 september. Og fortsettelse etter det.   

Nummer 34 

   Gå til sann historie 12 for fortsettelse.

 

 

Del denne side nederst på denne side med dine Facebook venner er du snill, en hel verden ska vite dette med tiden.

 

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

29.04 | 20:17

Hi,can you confirm my payment and let me know when I can expect my order to arrive,
Thank you, Elisabeth Sjøli (order #15) 27.4.2020 paid 71kr to 3910.66.20494

...
13.12 | 11:52

GOD DAG olkens NO SKJER DET 🌻👼🌻 Å I DEN FORBINNELSE HAR Æ LAGET SMÅ GLYSERIN SÅPE BARN MED DUFT AV EPLE SOM Æ VIL SELGE TIL KUN KRONER 10,- I NOEN DAGER 🌻👼

...
13.12 | 04:40

DENNE VAKRE BABYEN SOM ER AVBILDET OVER HER ER MITT SISTE PRODUKT MED GLYSERIN SÅPE Å DEN DUFTER EPLE 👼👼👼 DEN KAN NÅ KJØPES FOR 35 KRONER ✌🏻I NETT BUTIKKEN.

...
24.02 | 22:01
Sann historie 4 har mottatt 1
Du liker denne siden